Men vilje av stål og rå muskelkraft er ikke ene alene nok til å kunne bygge en ny gang- og sykkelveg, som skal binde sammen fire bygder. Maskinell kraft må også til. En kvisthogger er effektiv på laget.
– Brrrr! Grrrr, durer et truende, lite vennligsinnet vesen, som brøyter seg veg langsetter den gamle jernbanetraseen. Gjennom busker og kratt. All vegetasjon slukes hjerterått - kvister, greiner, små trær, what ever - og i mangel på bedre etikette, spytter beistet den grønne gørra uforskammet ut igjen.

Kort varsel
Vi er på dugnad mellom Onstadmarke og Leira lørdag formiddag. 40 stykker har møtt fram for å ta i et tak for felleskapet - et solid oppmøte som elegant avliver myten om den norske dugnadsåndens død.
– Vi annonserte dette i avisa i går, og synes frammøtet er over all forventning med så kort varsel, sier Nils Noraker, formann i dugnadskomiteen, i det han lar motorsagen puste ut etter noe harde tørner.
Ingen enkel sak å få kontakt med folk. Bruk av hørselsvern er nødvendig på grunn støyen fra elektriske hjelpemidler. Det er nå en ting. Men dugnadsfolk har også en sterk arbeidsmoral, så sterk at de tilsynelatende kun tenker på arbeidsoppgavene og glemmer alt annet rundt seg.

Trivsel
Hakk i hæl med kvisthoggeren jobber Tormod Dahlen på spreng. Med muskelkraft stapper han greinene inn i det store, røde gapet på maskinen, som tygger for harde livet.
– Dette vil bidra positivt til trivselen og folkehelsa i Nord-Aurdal. Se bare på den utsikten da, vel. Er det ikke fantastisk?, sier Tormod og rister på hodet. Men ikke i fortvilelse, tvert i mot, nei, det er liksom «for godt til å være sant»-risting.
Dahlen er en av fem medlemmer i styringsgruppen, som ble organisert for nesten to uker siden. Vegen fram til denne første dugnadsdagen har vært lang. Siden Valdresbanen ble nedlagt i 1988 har det vært et sterkt ønske om å få til en gang- og sykkelveg her. Ikke bare fra beboerne langs selve strekningen sin side, men også i kommunen ellers.

– Hundetrim
Marie Therese Sundvold fra Aurdal vil bruke den nye gangvegen til å trimme hunden sin.
– Det her blir et fint område for trimturer for meg og hunden. Og så kan man sykle til jobb, hvis man vil det. Synes også det er bra at kommunen ikke skal brøyte vegen om vinteren, men ha skiløyper her i stedet, sier Marie Therese.
Men vegen blir nok ikke sykkelklar med det første. Det er en møysommelig prosess. Først må all gjengrodd vegetasjon ryddes vekk, deretter skal kommunen hjelpe til med å skrape og jevne ut strekningen - før det så kan fylles på med ny grus.

Kronerulling
Prosjektet kan bli kostbart, men leder Nils Noraker er likevel svært optimistisk.
– Kommunen har gitt signaler om 50.000 kroner i sponsing av grus, og det er kjempeflott! Fagernes helselag kan trolig skaffe 10.000 kroner til prosjektet, og Aurdal helselag vil mest sannsynlig også bidra. Ellers håper vi på støtte fra grendelag, velforeninger og idrettslag fra Bjørgo til Fagernes.
I tillegg håper Nils på bidrag fra bedrifter og enkeltpersoner.
– Ja, med god, gammeldags kronerulling kommer vi nok i havn til slutt. Oppslutningen er det i hvert fall ikke å si på, sier dugnadssjefen.

Kaffekos
Arbeidsopppgavene på et dugnadslag er mange, og ikke alle handler om muskelkraft, hurtighet og effektivitet. Omsorgsarbeidere, som kan yte kjærlighet og ta vare på de stakkars blodsliterne, er vel så viktig. Hilde Husevold er en slik omsorgsarbeider. I en handlepose har hun medbrakte forsyninger i form av vannflasker og hvite plastbeger og termoskaffe.
–  Det er viktig å få i seg væske og mat underveis. Og mange har bakt kaker og stekt vafler som de har tatt med, opplyser Hilde, mens hun serverer arbeiderne leskende vann i den dirrende heten.
Som aurdøl berømmer hun tiltaket om sykkelveg.
– Det er kjempefint å kunne ha mulighet for å sykle til Leira og shoppe på storsenteret. Ikke det at jeg sykler mye sjøl da, men E16 er en meget trafikert strekning, hvor det farlig å ferdes for myke trafikanter som syklister og fotgjengere, mener hun.