Familien Skogstad i Hedalen har tenkt å gjøre drømmen til en realitet.
– Vi tar sikte på å bo inne i Vassfaret et helt år fra august 2010, forteller Julie (9), Thea (10), mor Catharina og far Tor-Ola.
De forteller at de har tenkt å bo i en lavvo høst, vår og sommer og i ei koie i vinterhalvåret.

Villmarksturer
Det er imidlertid en del formaliteter som må på plass før de kan få det til. For det første må vi få leid oss ei koie, sier Tor-Ola Skogstad.

– Dernest er det en forutsetning at jeg får permisjon fra jobben min som psykiatrisk sjukepleier på Fekjær, sier Catharina. For Tor-Ola er det greiere. Han er snekker og driver sjølstendig.
Avisa Valdres traff dem inne ved Nevlungsdammen lørdag kveld. Da hadde de fått lavvoen på plass, samtidig som de hadde fått fyr på bålpanna og en medbrakt badestamp. Familien driver nemlig «Vassfaret Villmarksturer» og arrangerer jevnlig overnattingsturer i Vassfaret. Denne helga var det på nytt tid for en slik overnattingstur. Da avisa var innom, og ble traktert med svartkaffe og ekte svenske lussekatter – Catharina er nemlig fra Sverige – ventet de andre gjester.

Der villmarka suser
Ved Nevlungsdammen ender bilvegen, men fra neste høst har de ikke tenkt å slå seg til ro her. Nei, de skal vekk fra bilveg, strøm, TV og telefon og være der villmarka suser. De skal noen kilometer lengre inn.

– Nærmeste granne blir «Bringen», det største naturreservatet i Vassfaret, med sine store urskogområder, forteller de.
Her inne ligger også flere av de gamle boplassene fra den gang det var faste boplasser der. Samtidig blir de nære naboer til ville dyr som bjørn, gaupe, jerv, elg og rev.
Tor-Ola forteller at det hele nærmest begynte som en spøk.

– I juli neste år fyller jeg femti, og kona spurte da hva jeg ønsket meg i present. Jeg svarte da at det måtte i så fall være et år i Vassfaret, sier Tor-Ola Skogstad. Og nå ser det ut til å bli en realitet.
– Men vil det ikke bli kjedelig å være så lenge borte fra folk?
– Nei, jeg bare gleder meg. Det er gøy å være ute i naturen, sier Thea.
– Jeg gleder meg også. Det blir ikke kjedelig, for vi kommer til å få mange på besøk, sier Julia.

Bjørn og elg
De trur at det blir nok å finne på. For de må plukke bær og fiske for å skaffe seg mat. Dessuten blir det lekselesing, for foreldrene skal sjøl undervise barna dette året.
Apropos mat, en gang i måneden blir det tur på butikken. Men det blir litt av en tur: 25 kilometer fram og 25 tilbake.
De har nemlig helt tenkt å klare seg uten motoriserte hjelpemidler. Framkomstmidler blir truger, ski og sykler.
Familien har gjennom mange års ferd i skog og mark blitt fortrolige med villmarka, og de er ikke redde for villdyra.

– Jeg har sjøl sett bjørn i Vassfaret, jeg har også observert to ferske bjørnehi. Men bjørnen er sky og ikke lett å komme i kontakt med. I møte mellom rovdyr og menneske, er det rovdyra som er redde, sier Tora- Ola Skogstad.

– Et av sine fineste minner har han for øvrig fra en fisketur nord for Nevlungsdammen. Mens han sto der og fiska, kom det en kongeørn svevende. Den dukka lynkjapt ned mot vassflata og tok med seg en fisk.
Episoder som dette kan det bli flere av i året som kommer.
Det var blitt mørkt da avisas utsendte kjørte den 20 kilometer lange skogsbilvegen ut av Vassfaret lørdag kveld. Bilen hadde ikke kjørt mange kilometer før skogens konge kryssa vegen i lyset fra bilen. En stor okse. Ingen liten opplevelse bare det.