Jeg er forundret. Jeg bor i hytte på Aurdalsåsen og leser i «Valdres» 21. desember at det har vært nok en budsjettdebatt, denne gang om eiendomsskatt i Nord-Aurdal kommune (NAK). Igjen med fokus på innbyggernes mulige reaksjoner ved neste kommunevalg. Og med holdninger til oss som bor i fritidsboliger som en slags nyttige idioter (ref. en AP-politiker som ble sitert på at «Jeg tror ikke hytteeierne vil bry seg så mye om skatteøkningen. Det er ikke mer penger enn de bruker på en times tid på tapasbar på Grünerløkka».

Selve uttalelsen er kanskje litt sleivete, men den synes å være typisk for mange politikeres holdninger – siden også «Valdres» velger å trekke den fram. Det blir litt «vi» og «de» som grunnholdning til hyttefolket, og det kan ikke være spesielt produktivt i lengden. Men likevel ganske så typisk, for også NAKs administrasjon overser totalt hytteeierne i den nylig utsendte pakken av dokumenter for planprosessen rundt arealdelen av Nord-Aurdal Kommunes (NAKs) kommunedelplan for perioden 2010 - 2024.

Jeg er forundret, og jeg savner en debatt med litt nye perspektiver, en debatt som tar utgangspunkt i NAKs reelle styrker og svakheter, og som sier noe om hva NAK ønsker å være for hvem. Og grunnen til at jeg er forundret er følgende faktiske forhold om NAKs ståsted som kommune, hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB):

• NAK er en utpreget hyttekommune:

NAK er på 7. plass på landsbasis blant kommunene i antall hytter, bak bl.a. Ringsaker, Trysil og Hol, men foran kjente hyttekommuner som Tjøme, Kragerø og Oppdal. Og NAK er den største hyttekommunen i hyttefylket Oppland.

Videre kan vi se følgende data om kommunen:

Antall innbyggere (SSB 2010): 6.415

Antall boliger (SSB 2009): 3.333

Antall hytter (SSB 2010): 4.170

Det er altså 25 % flere hytter enn boliger i NAK.

Samtidig leser vi fra SSB at gjennomsnittlig bruksareal for nye fritidshus og tilsvarende for nye boliger var tilnærmet like store i 2007 – i praksis er det derfor liten forskjell i størrelse på nye boliger og nye hytter. Og hytteeiere elsker stedet sitt, og er kommet til bygda for å bli (de også).

Teknologisk utvikling gjør bruken av hjemmekontor stadig mer utbredt – og da kan man like gjerne være på hytta – dvs. bruken av hytta vil øke i tiden fremover.

Regner vi med minst to personer per hytte, er det derfor svært mange flere enn NAKs faste innbyggere som vil berøres av kommunens planer.

• NAK er en utpreget handelskommune:

NAK ligger på 2. plass blant kommunene på landsbasis i omsetning innen detaljhandelen:

(kr pr innbygger - SSB 2009):

1. Ullensaker 182.163 (inkludert Gardermoen!)

2. Nord-Aurdal 136.662

Går man inn på flere områder, som f.eks. tjenesteyting (håndverkere osv) og entreprenørvirksomhet, vil mønsteret være det samme.

BBF-undersøkelsen («By, bygd og fritidsboliger», Norsk senter for bygdeforskning, 2008) viser at norske fritidsboligbrukere er en forholdsvis kjøpesterk gruppe (64 % med inntekt på 0,5 mill eller mer, mot 45 % på landsbasis). Etterspørsel fra hytteeiere retter seg mot bygg/anlegg, lokal konsumvaresektor, kommunal service og forvaltning – dvs. mot de samme sektorer som bygdens egne innbyggere.

NAK er altså en meget betydelig handels- og servicekommune - ikke minst takket være det store antallet fritidsboligbrukere.

Og hva kan så disse fakta bety for debatten og perspektivene for NAK? Jo, jeg mener at vi kan se en del temaer som ikke har vært fremme, og som politikerne gjerne kan ta innover seg:

- Norsk senter for bygdeforskning har i et fagnotat til departementet beskrevet det de kaller Fritidsboligfenomenet. De mener dette med fritidsboliger kan ha både positive ringvirkninger og utfordringer for både fritidsboligbrukere og fastboende. Blant annet skal de leve side om side og disponere det samme geografiske området – noe som kan medføre ulike sosiale utfordringer. De førstnevnte bruker stedet til rekreasjon, mens den andre jobber og lever der til daglig. Det gjør at man kan ha ulike perspektiver på prioriteringer i bruk og utvikling av kommunen. Og man kan velge å se på fritidsboligbrukerne som en ressurs som kan utnyttes lokalt.

- Fagnotatet nevner spesielt at den økte etterspørselen etter og den økende bruken av fritidsboliger har gjort det mulig for mange kommuner bevisst å satse på fritidsboliger som utviklingsstrategi. Har politikerne i NAK gjort seg noen tanker om dette?

- En positiv økonomisk utnyttelse av denne trenden står sentralt hos politikere og forvaltere som tar avgjørelser i forhold til arealbruk og turismeutvikling i bygdene i svært mange andre kommuner. Gjennom utbygging av fritidsområder kan målet være at satsingen skal bidra til ytterligere sysselsetting og økte inntekter i vertskommunen.

Hvis NAK bevisst ønsker å være vertskap for fritidsboligbrukerne (og turister) og å utnytte den enestående muligheten som ligger i den posisjonen NAK faktisk har, må dette få konsekvenser for NAKs planer på en rekke områder.

Jeg er med i Aurdalsåsen Hytteforening (AHF), og vi hadde noen konkrete forslag til NAK i et høringsnotat vi sendte til NAK nylig. Dette kan være områder som vil være like viktige for de fastboende innbyggerne som for hytteeiere og turister – områder som kan gjøre det enda mer attraktivt å være fastboende i NAK:

Strategier for:

- alpinanlegg og heiser – inkludert bruk også på sommeren

- løypenettets utvikling og vedlikehold/lysløyper/nasjonal løypeplan

- sykkel- og turstier

- klatrevegger/svømmebasseng

- flerbrukshall (kultur og sport)

- egen hytte- og turisme-koordinator i kommunen; ett kontaktpunkt utad for hytteeiere i alle kommunalt relaterte saker – en veileder for dem som ikke er daglig til stede i lokalsamfunnet, og som samtidig er en intern vaktbikkje (ombudsmann) i NAK for å sikre at denne gruppens interesser ivaretas (vi har jo ikke mulighet for påvirkning ved stemmerett i lokalvalg), og for å holde NAKs fokus på vertskapsrollen.

AHF mener for eksempel at det burde være like naturlig for NAK som hyttekommune å ha en strategi og medansvar for utvikling av løypenett og tur/sykkelstier som at man har det for veinettet. I dag er Løypelaget 100 % privatfinansiert, og løypene er åpne for alle – om man er betalende eller ikke. Løypelaget legger selv sine traseer og forhandler med grunneierne. Jeg undres over: hvor er hyttekommunen NAKs engasjement?

Vi ønsker en offensiv kommune som ønsker å være et tydelig vertskap for hyttefolket og som viser dette ved prinsipper og delmål i sine planer og budsjetter. Og ikke bare gjennom økning i eiendomsskatten på automatgir – det blir liksom litt fantasiløst.

Hyttefolket er kommet for å bli i kommunen. De bidrar til at NAK i dag har et aktivitetsnivå og en inntjening som går langt utover det lokale velgergrunnlaget.

Utfordringen til politikerne er å se mulighetene i NAKs unike posisjon som hyttekommune. Da må prioriteringer og virkemidlene kanskje sees i et nytt lys. Men jeg ville bli virkelig forundret hvis det ikke kan skapes vinn-vinn situasjoner både for NAK, de fastboende og fritidsboligbrukerne. Men til det kreves altså politikere som ser at også hytteeierne er en viktig del av kommunen, ikke bare nyttige idioter som gladelig betaler.

Utfordringen til politikerne er å se mulighetene i NAKs unike posisjon som hyttekommune. Da må prioriteringer og virkemidlene kanskje sees i et nytt lys.

Men til det kreves altså politikere som ser at også hytteeierne er en viktig del av kommunen, ikke bare nyttige idioter som gladelig betaler.

Vi ønsker en offensiv kommune som ønsker å være et tydelig vertskap for hyttefolket.