Tirsdag var det temadag på Beitostølen. Den var for ansatte i offentlige sektorer samt private helseinstitusjoner som jobber for å fremme psykisk helse hos befolkningen. Ansettelsen av Berit Øygard som prosjektleder er et tydelig tegn på at prosjektet har blitt et satsingsområde for valdreskommunene.
– En av mine hovedoppgaver er å skaffe midler til prosjektet, forteller hun.
Valdreskommunene bidrar til delfinansiering, i tillegg er prosjektet støttet av Sosial- og helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Fylkesmannen i Oslo.
– En del av min oppgave er å spre budskapet og få folk til å benytte seg av tilbudet. I tillegg har Høgskolen i Gjøvik fått en ny videreutdanning i «Ledelse av nettverksmøter», som jeg skal rekruttere studenter til, forklarer Øygard.

Tillatt å feile
– Valdresprosjektet er noe av det mest lovende jeg har vært borti. Jeg har sjøl en sønn som sliter med psykiske problemer, men da han ble syk for 20 år siden fantes det ikke nettverksmøter. Dersom han hadde fått et slikt tilbud ville utfallet kanskje blitt et annet, sa filosof og universitetslektor ved Universitetet i Oslo, Tore Frost.
Han snakket om å møte barn og ungdom med tilbudet på et tidlig tidspunkt.
– Ved alvorlige psykiske lidelser er det nødvendig, bare se på den horrible selvmordsstatistikken blant unge menn, sa han.
– Nettverksmøter skal være for alle som har behov, men i pilotperioden har det kun vært voksne pasienter, fortalte Øygard.
Ånund Brottveit, en av foreleserne under temadagen, har fulgt prosjektet siden 1998 og holder nå på med forskning på nettverksmøter i Valdres og Molde. Han uttalte at i forbindelse med prosjektet at «vegen blir til mens vi går». Tore Frost kritiserte dette, fordi han mener det er farlig å være abstrakt og diffus på et område som omhandler mennesker som er psykisk syke.
– Hvis du ikke vet hvilken havn du skal til, vil ingen vindretning være gunstig. Samtidig må det være tillatt å feile. Et feilfritt helsevesen er et helsevesen uten utviklingsmuligheter, sa han.

Improviser
Nettverksmøtene foregår vanligvis i trygge omgivelser hjemme hos pasienten. Denne har kalt inn de som han eller hun ønsker skal være til stede. Det kan være ektefelle, foreldre, barn, venner eller naboer. Møtelederen skal være i en «ikkevitende» posisjon, hovedfokuset skal være på det hovedpersonen og nettverket forteller.
– Det er viktig at fagpersonen stiller de riktige spørsmålene, sa den svært så taleføre filosofen.
Frost mener at alle er berørt av psykisk sykdom.
– Alle kjenner noen eller har et familiemedlem som er psykisk syk, derfor er et slikt tilbud så viktig. Dette er et likeverdsprosjekt og Valdres er en foregangsregion på området, sa Frost.
Salen var full av nikkende deltakere da Frost hadde sitt innlegg. Han understreket også at prosjektet handler om å møte mennesker der de står i håpløsheten. Hans budskap var at fagpersonene i salen skal hjelpe pasientene å mestre sin egen skjebne.
– I nettverksmøtene er det viktig å kunne improvisere – det er viktig å ikke bli «stive», formelle og opptatt av å opptre korrekt i møte med pasienten. Du skal ha respekt, men ordet respekt betyr egentlig et møte med seg sjøl i speilet, sa Frost.