Mandag var Janet Roelofs i Placement Utvikling i et siste møte på Fagernes, før prosjektet avsluttes 31. august i år. Hun regner med at de vil passere et hundre nederlendere, belgiere og tyskere som har kommet til Valdres som en følge av prosjektet. Det har hatt en kostnadsramme på rundt en halv million kroner per år.

En ressurs
– De som har kommet hit har utelukkende vært en ressurs for kommunene. Vi har ikke sydd puter under armene på dem, og de har vært arbeidssøkende som alle andre. Men, det er en grense for hvor mange nye innflyttere vi kan klare å integrere, og utviklingsstyret i VNK sa da også stopp for prosjektet 22. april. Nå vil vi i stedet se på hva vi kan gjøre for å få utflytte valdriser til flytte hjem igjen, sier Moen.
Ei arbeidsgruppe skal stake ut kursen framover.
– Vi skal sette ned ei gruppe som skal komme med et forslag på hvordan vi i Valdres bør jobbe, legger Moen til.

I jobber
De som er registrert hos Moen så langt gjennom prosjektet er 55 voksne og 32 barn. Det tallet vil øke noe.
– De som har kommet hit gjennom Placement har stort sett fått seg jobber. Et par har ikke fått det, men de har kommet «på lykke og fromme», utenfor systemet. Ellers kan jeg nevne at flere har tatt over bedrifter som ellers hadde blitt liggende nede, slik som bokhandelen på Heggenes, Etna Camping i Etnedal, Bøflaten camping i Vang og Solstad cafè i Hedalen, forteller Moen.
De aller fleste er nederlendere, men og tre familier fra Tyskland, tre fra Belgia og èn fra Polen har kommet til Valdres.

Lite motstand
Placement Utvikling startet opp i 2002 og har vært et firma i sterk vekst. De har hatt prosjektet mange steder rundt om i Norge og i Sverige, og har ti ansatte fordelt på fire kontorer.
– Det er en kombinasjon av flere faktorer som har fått blant annet nederlendere til å flytte til Valdres. Her er det god plass, godt klima og flott natur. Det er bedre oppvekstvilkår og arbeidsforhold, samtidig som flere har hatt lyst til å gjøre noe nytt, i kombinasjon med å bedre livskvaliteten, sier Janet Roelofs til avisa Valdres.
– Har du møtt noen motstand i prosjektet ditt.
– Nei, faktisk ikke. Det må eneste være fra dem som allerede har kommet til Valdres, og som synes at det kanskje blir vel mange innflyttere. Ellers har det vært utelukkende positivt, sier Roelofs.

Inntekt viktigst
Målet med 70 innflyttere ble nådd allerede første året, men så kom finanskrisen.
– Den gjorde nok til at flere bedrifter måtte gå tilbake på å ta imot flere ansatte, i stedet måtte de permittere. Men, vi regner med at vi runder et hundre personer før perioden vår går ut. Det aller viktigste er å skaffe personene et inntektsgrunnlag, men sjølsagt er også husvære viktig. Vi sliter veldig med det, blant annet på Beitostølen, legger Roelofs til.
Hun mener utdanningsnivået er bra.
– De aller fleste som kommer til Valdres har bra utdanning, men vi har formidlet alle slags type jobber, alt fra ingeniører til avløsere. Ellers er det å lære språket en viktig barriere. De yngste barna tar det veldig fort, men desto eldre man blir, desto vanskeligere blir det å lære, legger hun til.
Prosjektet markedsføres fram til 1. juli, men avsluttes 31. august. Etter det vil altså en egen arbeidsgruppe stake ut kursen videre for å se på hvordan folketallet i Valdres skal opprettholdes - og helst økes.