Portalen er frå Ule stavkyrkje, som stod rett opp for Bagn sentrum i Sør-Aurdal kommune. Portalen har vore i København i 150 år.
– Vi håpa å ha portalen på plass til opninga av Velkomstbygget 7. juni i år. Dette synte seg å bli litt for omfattande arbeid samstundes som vi skulle ferdigstille bygget, så vi endra dato til Den Store Kyrkjedagen 19. september, melder seniorkonservator Jahn Børe Jahnsen.  

– Vi har fått klarsignal fra Nationalmuseet til lån. Etter kvart syner det seg at Nationalmuseet stiller så mange krav til forsikring, montering, transport, kurer, mannskap, tryggleik m.m. at utgiftene vil bli cirka 200.000 kroner. Det stilles krav til temperatur og fukt i utstillingsrommet, noko vi ikkje har oversyn over ennå for vårt nye bygg, slik at vi må bygge spesialmonter, opplyser museet i en pressemelding.

Valdresmusea ikkje råd til ei så omfattande utstilling i år og har gjeve Nationalmuseet melding om dette.  
– Det kan hende vi på lengre sikt kan få økonomisk grunnlag for eit slikt heimlån. Vi beklagar at vi ikkje får vist fram stavkyrkjeportalen frå Ulekyrkja denne gongen.

Ule - kirken som forsvant

Allerede i middelalderen synes det å ha stått en kirke i dalbunnen ved Bagn. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker fra en reise i 1327 nevnes "ecclesia de Reglir cum capella". Kapellet er blitt tolket som identisk med Ule kirke som skal ha ligget på østsiden av Begna.  I et diplom fra 1375 omtales "Bagns kirkiu sookn a Waldræs". Dersom det dreier seg om den samme kirken, kan det bety at Ule kirke har vært en regulær sognekirke og ikke et kapell. Bagn kirkesogn blir også omtalt i flere diplomer fra 1400-tallet.

""Ulekyrkja"
Ule kirke skal ha hatt navn etter gården Ule eller Urdi; den ble kalt ""Ulekyrkja", og stod sværande vent til paa Bagnsjordet – sud upp for Flataakeren". En annen betegnelse er "Ure-kirken".
 Rett nord for kirketomten var det en særlig god brønn, og betegnelsen Ule kirke er også blitt knyttet til ordet "olle", som i så fall kan ha hatt sammenheng med en Olavs-kult. I en beskrivelse fra 1743 er det omtalt en "St : Oles Kilde", som var beliggende noe "Sønden for den gaard Bang Kaldet".

Revet på 1700-tallet
Det er blitt antatt at Ule kirke ble revet ca. 1700. Kirken inngår ikke i kirkesalget i 1720-årene.9 Det kan likevel være at den ble holdt utenfor salget fordi den på dette tidspunkt ikke var et regulært kirkebygg. I Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 omtales det "et Kapel til Renlie Annex Ourdals Præsteg.".
Tomten etter Ule kirke er lokalisert til dalsiden øst for Bagn kirke, der det er en åpen plass som er avgrenset med småskog. På nordsiden har det lokale historielaget plassert en sten med innskriften: HER LYT VI TRØ VARSAMT OG STILLE HER ER HEILAG GRUNN. ULE-KYRKJA CA. 1200 – 1735.

To dekorerte portalplanker
Det er få konkrete opplysninger om selve kirkebygget som skal ha vært bygget av stavverk. I Nationalmuseet i København er det to dekorerte portalplanker og et rundbuet overstykke med usikker opprinnelse, men som er blitt knyttet til Ule kirke (Hohler, Cat. no. 220).11 Portalplankene er 233 cm høye, men har vært høyere, døråpningen har vært 74 cm bred.
Begge planker har dekorert utside. Selve åpningen har vært flankert av halvsøyler med base og sylindrisk kapitel som er skåret ut av plankene.
Portalen skal ha vært sekundært brukt i en bygning på gården Tronhusåsen, som ble revet ca. 1860. Etter tradisjonen skal også gulvplanker i våpenhuset i Bagn kirke ha kommet fra Ule kirke. På en gammel dør i et uthus på gården Sørbøen var det dessuten beslag og lås med nøkkel som etter tradisjonen skal ha kommet fra Ule kirke. Da uthuset brant omkring 1900, ble beslagene tatt vare på og senere gitt til Reinli stavkirke, mens nøkkelen skal være gitt til museet på Fagernes.

(Kilde: Norsk Institutt for kulturminneforskning)