Valdres viser veg, som et regionalt forsknings- og utdanningssamarbeid innen lokalbasert psykisk helse, har satt i gang prosjektet med mål om at den kommende dokumentaren skal brukes som utgangspunkt til kunnskapsformidling om sammenhengen mellom psykisk helse og alvorlige dyrevernsaker, samt ha en forebyggende effekt.

– Vi har erfart at dyretragedier er noe som er skambelagt og vanskelig å snakke om. Folk har lite kunnskap om psykisk helse og hvordan ting kan være når man kommer inn i en slik situasjon. Det gjelder alt fra landbrukskontoret til produsenten, til naboer, sier Berit Øygard, prosjektleder i Valdres viser veg til avisa Nationen.

Vil høre historier

Prosjektet er støttet med 780.000 kroner av Extrastiftelsen. Det er filmskaper Hilde Kjøs, som blant annet står bak dokumentarfilmer som «Lykkes grøde» og «Frontsøstrene», er gitt oppdraget med å skape dokumentaren. Filmskaperen håper nå at publikum vil dele sine historier om de har vært involvert i dyretragedier.

– Det jeg er redd for er at folk tenker at dette skal bli en utlevering. Det er viktig å understreke at i denne sammenhengen er det ikke noe som skal på TV eller ut i offentligheten, men inn i et system som skal gjøre det enklere å fange opp situasjoner. her er målet først og fremst å hjelpe andre. Da trenger vi innspill fra folk som har vært direkte berørt, også fra folk som har lurt, men ikke vet hva de skal gjøre, forteller Kjøs til Nationen.

Menn overrepresentert

«Bekymringsknappen» på Mattilsynets hjemmesider har registrert 6000 henvendelser så langt i år.

– Dyretragedier er vanskelig å oppdage. Vi er helt avhengige av å få inn bekymringsmeldinger, sier Solfrid Åmdal, seksjonssjef for landdyr og dyrehelsepersonell i Mattilsynet, til Nationen. Hun bekrefter videre at menn er overrepresentert i tilfeller der alvorlig dyremishandling forekommer. Dette registrerer også Kjøs:

– Landbruket er i en brytningsfase der også annen drift er knyttet til gården. Tilfellene av dyretragedier er typiske for menn som har overtatt hjemgården, faren er idealet og man har fått en arv som skal opprettholdes. Kanskje skjer det at kona flytter, han sitter igjen med alt og skal klare alt selv. det er nok vanskeligere for en mann å søke hjelp enn for kvinner. Når det ikke er et etablert støtteapparat, vet du ikke hvor du kan gå. Du ser ikke dine egne problemer som problem. Plutselig rakner det, avslutter Kjøs.