<B>Tyin-Filefjell-Maristuen<P>

Tyin-Filefjell og Maristuen skiløyper har til sammen mer enn 170 km med løyper av varierende vanskelighetsgrad, fra skogsterreng på 800 moh. til det virkelige høyfjellet opp imot 1.500 moh. Hovedløypenettet starter fra Tyin-Filefjell Skisenter, mens lysløypene går fra Filefjellstuene, forbi Tyinkrysset og ned til Flogstrøndfjorden. Denne løypen er et godt alternativ som «uværsløype». Alle tråkkemaskinene på Tyin og Filefjell er utstyrt med GPS, som sender sporlogg rett til http://skisporet.no/oppland/tyinfilefjell.

<B>Slettefjell<P>

Slettefjell skiløyper preparerer skiløypene i Åsvang området (lysløypa og rundt Laglim) og til Eggeåsen–Fjellsendin i helgene. Totalt cirka 30 km skiløyper. Les mer på www.slettefjell-skiloyper.com.

<B>Grindafjell - Syndin<P>

Fra Grindafjelløypene i grensen mellom Vang og Vestre Slidre, kjøres det flere løyper i Syndinområdet og videre mot Knippeset, noe som totalt utgjør cirka 100 km. Herfra kan turen fortsette på et nytt løypenett mot Vaset eller via Nøsen og videre til Tisleidalen. Les mer på www.grindafjell-løypelag.no/loypekart.htm.

Vestre Slidre

<B>Vasetløypene<P>

Langs Panoramavegen mot Hemsedal finner du «snilt» skogs- og fjellterreng, der også nybegynnere og barn føler seg trygge. Her oppe på 1.000 moh. ligger porten til et praktfullt fjellområde med storslåtte vidder og utfordrende fjelltopper opp mot 1.900 moh. Mer enn 120 km preparerte langrennsløper er lagt til rette på Vaset. Les mer på www.vasetloypene.no.

<B>Stølsvidda<P>

Stølsvidda Løypelag har de siste årene investert i tilrettelegging, merking og preparering av nærløyper ved stølsslagene Fløten, Feten, Furuset, Gauklia, Tyrisholt, Langestølen og Revulen. De tilbyr cirka 100 km løyper med tilknytninger mot naboløypelagene i Tisleidalen, Vaset, Nøsen og Golsfjellet. Alle tråkkemaskinene på Stølsvidda er utstyrt med GPS, som sender sporlogg rett til www.skisporet.no/oppland/furusetogstolsvidda.

Øystre Slidre

<B>Beitostølen<P>

I området ved Beitostølen er det 320 km velpreparerte langrennsløyper, men også en langrenns- og skiskytterstadion med internasjonale mål og gode servicetilbud. Skiløypene går i variert terreng, både i skoggrensa og på høyfjellet, slik at det er mulig å gå på ski nesten uansett vær. 

Alle tråkkemaskinene på Beitostølen er utstyrt med GPS, som sender sporlogg rett til www.skisporet.no/oppland/beitostolen.

<B>Yddin - Vangsjøen<P>

På østsiden av Valdres finnes et fantastisk langrennsområde i åpent fjellandskap forbi koselige stølsområder. Her har du mulighet til å ta kortere turer i lokalområdet eller fortsette nordover mot Beitostølen eller sørover mot Leirin (Kruk) og Aurdal. En av Norges flotteste langrennsturer, <B>«Valdresmarsjen»<P>, starter på Beitostølen og fortsetter forbi Yddin og Vangsjøen og ender til slutt opp på Danebu i Aurdal. Denne turen er på 65 km.

<B>Melladn Turløyper<P>

Mellad’n Turløyper har tett samarbeid med Leirin Skiløyper og har mange ruter, slik som Danebuløypa mellom Juvike-Vangsjøen-Yddeåni, løype 2 mellom Yddeåni-Veslestølen-Rensenn-Buahaugen-Vangsjøen, løype 3 mellom Turrsjøen – vestsia av Rundemellen-Rabalsvatnet, løype 4 som er Kjølafjellrunden, løype 5 som er Saur–runden, løype 6 som er tverrforbindelse fra Rennsennbekken - Bukono - Rabalen (nyfra 2012) og løype 7 som går fra Rennsennberget vest og opp på Luskeråsen (ny fra 2012).

Nord-Aurdal

<B>Tisleidalen/Golsfjellet<P>

I dag kjøres det til sammen 180 km med skiløyper i Tisleidalen. Det meste prepareres for klassisk stil, men det er også en 8 km rød løype ved «Merket» med 6 meters bredde der det legges solid skøytetrasé. Les mer på http://www.skisporet.no/oppland/Tisleidalen.

På Golsfjellet ved Storefjell Resort Hotel er det mer enn 150 km velpreparerte løyper i et familievennlig terreng, hvorav nesten 80 km med skøyte- og tre klassiskspor. 

<B>Leirin Skiløyper<P>

Leirin Skiløyper A/S ønsker deg velkommen til 73 km klassisk- og 73 km fristil-løyper i hjertet av Valdres. Løypene går fra Valdres Skisenter til Grøslia - Dalen - Tansbergrunden - parkeringsplassen på Juvika og tilbake til Valdres Skisenter. Ikke minst er turen til Skardåsen veldig populær (14 km). Lysløypa til Leirin prepareres uansett vær, og har to klassiske spor og skøytetrasé. Leirin Skiløyper preparerer Melladn Turløypers løypenett denne sesongen. Alle tråkkemaskinene for Leirin og Melladn er utstyrt med GPS, som sender sporlogg rett til www.skisporet.no/oppland/leirinskiloypermelladnturloyper. 

<B>Aurdal og Kruk løypelag<P>

Aurdal og Kruk løypelag er organisert av turistbedriftene Aurdal Fjellpark, Danebu og Nythun høyfjellstue, sammen med andre støttespillere. 

Løypelaget preparerer cirka 175 km skiløyper. Løypene har doble spor som legges med moderne løypemaskin. Tidlig i sesongen, eller ved spesielle snøforhold, blir løypene gjerne preparert med snøscooter. En velkjent tur her er Smørlirunda fra Kruk, men det er også fint å gå turen mellom Kruk og Danebu. Les mer på www.loypelaget.no eller www.valdresmarsjen.com.

Etnedal

<B>Lenningen, Synnfjell, Gamlestølen<P>

Synnfjell består av løypelagene Lenningen, Huggulia, Synnfjell løyper og Gamlestølen. Et stort løypenett som går igjennom to kommuner og rundt Spåtind toppen på over 1.400 moh. Lenningen Løypelag preparerer løypene med utgangspunkt i Lenningen Fjellstue, som er cirka 60 km løyper. 

I Granumsbygda er det flott lysløype, som ble utvidet og forbedret i 2011.

<B>Garaåsen løypelag<P> 

Her prepareres det cirka 74 km løyper i området fra Bakkebygda og sørover til og med Byfuglibygda.

<B>Steinsetbygda<P> 

Her prepareres løypene med snøscooter av Nord-Etnedal grendelag. Ved Dalen møter løypene fra Steinsetbygda løypenettet til Leirin skiløyper som prepareres med tråkkemaskin. 

Sør-Aurdal

<B>Fjellstølen og Hellebekk<P>

Hellebekk Løypelag har utgangspunkt fra Hellebekk Turistseter og kjører opptil 50 km med løyper, hvor disse løypene igjen koples til andre løypelag som Fjellstølen, Ellingsæter, Bukfyll/Høleravann, Hedalen/Vassfaret, samt Hallingdal og Sanderstølen sitt løypenett. Utgangspunktet for turen kan også være med start fra Sørre Fjellstølen eller Ellingsæter.

<B>Hedalen<P>

Hedalen Løypelag kjører løyper og her er det lysløype.

<B>Leirskogen og Åsemyr<P>

Det er lysløype ved Leirskogen og Åsemyr, der idrettslagene til Bagn, Begna og Begnadalen samarbeider om skirenn.

Geir Helge Skattebo

geir.helge@avisa-Valdres.no 40632118

– Forholdene er veldig bra i bakken. Totalt ligger det vel nesten en meter snø der. Alt er åpent. Dessuten begynner skiparken å ta form med hopp, rails og quarterpipe; alle elementer vil være på plass i løpet av helga, sier daglig leder ved Valdres Alpinsenter, Harald Kulhuset, som opplyser at temperaturen ligger på omkring ti minusgrader.

Tisleidalen, Nord-Aurdal:

– Vi har vel bortimot 120 kilometer med løyper som kjøres opp fredag. Det er dessuten veldig fint i bakken også. Snødybden ligger på 60 centimeter. Temperaturen ligger nokså lavt med 17 minusgrader.

Leirin, Nord-Aurdal:

– Det aller meste vi har av løyper blir kjørt opp; til sammen har vi vel omkring 13 mil med løyper. Det ligger vel mellom 60-80 centimeter snø, og temperaturen ligger på minus 15-16. Dessuten ser det ut til at det blir fint vær, forteller leder for Leirn skiløyper, Knut Bergene.

Reinli, Sør-Aurdal:

– Det er oppkjørte løyper og fine forhold, men forholdsvis kaldt med 18-19 minus på gradestokken. Når det er så kaldt blir det vel kanskje vanskelig å få heisene til å gå, men vi får se, sier Mona Stavedal ved Stavadalen skisenter, som videre forteller at snødybden ligger på 60 centimeter.

Vaset, Vestre Slidre:

– Vi har 14 mil med oppkjørte løyper. Det har lagt seg omtrent 80-90 centimeter snø. Det er veldig bra forhold. Temperaturen ligger rundt 12 minusgrader, forteller Bjørn Sveine ved Gomobu fjellstue. Olav Brenna Hansen ved Vaset skiheiser opplyser om fine forhold også i bakken.

– Det er omtrent 60-80 centimeter i bakken og bra med snø. Alt er åpent, også terrengpark med to bigjump og fem rails, opplyser Brenna Hansen, som sier temperaturen ligger på 15 minusgrader.

Beitostølen, Øystre Slidre:

– De samme løypene som var åpne sist helg er kjørt opp også nå. Snødybden er omtrent 120 centimeter. Det er litt kaldt og temperaturen ligger rundt 14 grader, men det er veldig fine forhold, sier løypekjører Knut Aassveen. I alpinbakken er også forholdene bra, opplyser daglig leder i Beitostølen Resort, Bjørnar Hovi,.

– Forholdene er knallbra med flott puddersnø. Alt er åpent, sier Hovi.  

Gamlestølen, Etnedal:

– Skiforholdene blir stadig vekk bedre. Det ligger vel i gjennomsnitt 35-40 centimeter snø nå, og gradestokken viser rundt 15 minusgrader. Hele løypenettet er kjørt opp, opplyser Kjell Bergum ved Gamlestølen.

Hvor og når det kjøres opp løyper rundt om i regionen kan du følge på skisporet.no. Har du som leser opplysninger å føye til eller oversikt over hvordan skiforholdene er andre steder i regionen, må du gjerne skrive dette i kommentarfeltet under.

Klokka 00.05 kom det også melding frå Etnedal om påkjørsel av elg. Ingen personskade, men skadd bil. Fallviltgruppa vart varsla.

Alle hunder blir nå sjekket grundig for frostskader på hvert eneste sjekkpunkt! På grunn av dette har løperne har ikke lenger mulighet til å kjøre rett gjennom et sjekkpunkt uten å stoppe.

Et spann brøt allerede i Tufsingdalen, men det er ikke meldt om alvorlige forfrysninger.

Samme prosedyre med grundig sjekk av alle hunder på hvert sjekkpunkt blir fulgt også på F400 som starter fra Røros kl. 16.00 i dag.

Sjefsveterinæren melder om at uansett hvor kaldt det blir så fryser en hund ikke inne på sjekkpunktene, der hundene ligger på halm med dekken over seg.  Kjøreren kan derfor ta lenger hvile og avvente endring i temperaturen før de legger ut på neste etappe. Det er også store svingninger i temperaturen, med 10 -15 grader mellom dag/natt-temperaturer og temperaturene nede i dalsøkk og oppe i høyden.

Dersom kulden skulle vedvare og/eller det skulle bli enda kaldere vil det vurderes om løpet skal fryses (stoppes en periode). De som eventuelt tar den avgjørelsen er juryen som ledes av løpsleder.

- No er situasjonen heldigvis lysare, stadfestar dagleg leiar Magne Omsrud. Vi har teke inn att to av dei fem som vart permittert, og håpar å ha alle på plass att i løpet av ein månads tid.              

- Etterspurnaden har ikkje teke heilt av enno, men vi går i positiv retning med nye kontraktar på plass. Marknaden lear på seg, og vinterferie og påske er ein av våre høgsesongar når det gjeld sal av hyttene våre. Vi er difor spente på månadene framover, og håpar sjølvsagt på ein god vinter. 

Eit populært tilbod som Hedda Hytter lenge har profilert seg med, er at ein kan få lprøvebu hytte gratis, for å sjå om ei slik hytte er noko ein kan tenkje seg som potensiell kjøpar.  Med prøvebuing får ein fysisk sjå og teste hytta og omgjevnadene rundt. Dette tilbodet har dei hatt lenge i Hedalen, med populære Vassfaret like ved. No kjem tilbodet også til Vaset. - I samarbeid med Høyset Panorama set vi no opp ei prøvehytte også på Vaset. Høyset Panorama står for tomtene i samarbeidet, medan vi produserar hyttene. Hytta skal vere klar til bruk til vinterferien, fortel Omsrud. 

Hedda hytter har tre kontor i Noreg. Forutan hovudkontoret som ligg i Hedalen, har dei avdelingar i Skjåk og Suldal i Sand. Dei set opp hytter kvar det måtte vere, sjølv om hovudtyngda av hyttene vert sett opp i Sør-Noreg. 

- Vi samarbeider både med lokale og eksterne bedrifter, og tek ein med montørlaget som er i sving, er om lag 40 årsverk engasjert under Hedda hytter i Valdres, avsluttar Omsrud. 

GUNHILD ROGSTAD

REDAKSJONEN@VALDRES.NO

I 2011 vart det innvilga 22 søknader for Valdres fordelt på 14 ulike bedrifter. Til saman vart det løyvd 4,88 millionar kroner i tilskot til bedriftsutvikling, investeringar eller som etablerarstipend. I tillegg gav Innovasjon Norge to lån på til saman 7,0 millionar kroner i Valdres. Dessutan er 2,0 millionar kroner løyvd til Valdres Næringshage, men dette er rubrisert under «Oppland» i oversikta. BU-mildlar til Valdres er for øvrig ikkje med i denne oversikta ettersom dei i Valdres og Nord-Gudbrandsdal blir løyvde regionalt.

Bedrifter i Nord-Aurdal har i 2011 fått innvilga ni søknader, Sør-Aurdal og Øystre Slidre begge seks og Vang ein. Etnedal og Vestre Slidre manglar heilt på lista for 2011.

Lars Børde trekkjer spesielt fram bedrifta Valdres Trebehandling AS i Rogne og Hedda Hytter AS i Hedalen som lysande eksempel på nyskaping.

– Valdres Trebehandling, som vart etablert i 2005, er nyetablert i det nedlagte Helle Slakteri. I fjor fekk bedrifta eit tilskot frå Innovasjon Norge på 1,0 millionar kroner i tillegg til eit lågrisikolån på 4,5 millionar og eit distriktsretta lån på 2,5 millionar kroner. Pengane har blant anna gått til kjøp av fabrikklokale og ominnreiing.

Hedda Hytter AS fekk to bedriftsutviklingstilskot på til saman 885.000 kroner.

Lars Børde fortel at det er ein del søknader som blir avslegne på grunn av at prosjekta er for dårleg funderte, men det er alltid muleg å forbetre søknaden og søkje på nytt. 

Det er offentlege vedtak om finansiering som ligg til grunn for desse løyvingane gjennom Innovasjon Norge, og mesteparten av pengane i Oppland går til den distriktsmessige delen av Oppland, det vil seia Gudbrandsdal, Land og Valdres.

Ifølgje Børde går det meir pengar til industrimessige prosjekt i Gudbrandsdalen fordi dei har meir industri der, mens pengane i Valdres i større grad er turistretta.

Fordi Innovasjon Norge i Oppland ikkje brukte opp pengane sine i 2011 har fylkesutvalet i Oppland redusert rammene for 2012.

– Fylkesrådmannen er kjent med at Innovasjon Norge har ein betydeleg post som er unytta ved årsskiftet, heiter det i saksutgreiinga frå administrasjonen.

Reduksjon i 2012

På denne bakgrunn er det for 2012 foreslått ein reduksjon til Innovasjon Norge på fire millionar kroner, frå 34 til 30 millionar kroner. Men fylkeskommunen og Innovasjon Norge opnar for å finne økonomiske løysingar dersom etterspørselen aukar. 

Totalt er det løyvd 73,47 millionar kroner i statlege utviklingsmidlar til Oppland i 2012. Det er 4,67 millionar kroner mindre ein året før.

Valdres får 2,5 millionar kroner i partnerskapsmidlar, det same som året før og det same som Nord-Gudbrandsdal og Midt-Gudbrandsdal.

Midlane er elles fordelte slik i millionar kroner: stadsutvikling 3,0, regional utvikling inkludert omstilling i kommunane 19,97, reiselivets fellesoppgåver 4,5, Innlandsuniversitetet 3,0 og kommunale næringsfond 5,5 millionar kroner.

Bjørn Karsrud

bjorn@avisa-valdres.no 40632137

«Vi trenger flere fosterhjem til ungdom mellom 15 og 17 år. Det er ingen enkel oppgave. Men fosterforeldrene selv sier at bekymringene overskygges av gleden over å hjelpe noen til et bedre liv. De sier det er tøft, men det er verdt det!», heter det i kampanjen som visualiseres med en gripende videosnutt, som du kan se og dele her.

Det var kronprinsparet som før jul åpnet kampanjen. H.K.H Kronprinsen benyttet i sin hilsen anledningen til å takke tusenvis av fosterforeldre for den samfunnsinnsatsen de bidrar med.

Over hele landet, i alle kommuner, er det til sammen over 10.000 barn og unge som ikke kan bo hjemme. Ni av ti barn som ikke bor hjemme bor i fosterhjem. Antallet fosterhjem har siden 1990 fordoblet seg, og nå håper altså Bufetat at antall fosterhjem skal øke ytterligere som følge av kampanjen som er satt i gang. 

Mer informasjon om fosterhjem finner du her. 

Kommunale ordninger på plass

Økningen skyldes at stadig flere kommuner har organisert plastinnsamling for sine innbyggere, i tillegg til at folk dessuten generelt er blitt mer bevisste på at plastemballasjen også skal leveres til gjenvinning.

– Det er flott å se at stadig flere kommuner samler inn plastemballasje hos sine innbyggere og dermed melder seg på emballasjedugnaden. Ved utgangen av 2011 hadde nærmere 85 prosent av den norske befolkningen et tilbud om å levere plastemballasje i sin kommune. Da er vi et steg nærmere full oppslutning, sier administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, som drifter plastreturordningen I Norge, Jaana Røine,

Mer gjenvinnes

En ny rapport gjennomført av Østfoldforskning på vegne av Grønt Punkt Norge viser at miljøbesparelsen er 2,7 kilo CO2 per innlevert kilo plast. Samtidig viser Grønt Punkt Norges egne tall at graden av plast som utsorteres for bruk i nye plastprodukter har økt betraktelig, fra 58 prosent til 79 prosent av den totale mengden plastemballasje som blir levert inn til gjenvinning. Ny sorteringsteknologi, samt det faktum at forbrukerne er blitt flinkere til å levere inn plast av god kvalitet, gjør at mer av plasten som leveres inn kan gjenvinnes.

– Den jobben hver enkelt av oss gjør med sortering av egen plastemballasje er avgjørende for at plasten skal kunne brukes videre. Det er ikke sikkert alle er klar over det, men all plast som blir levert inn håndteres av mennesker på vei til gjenvinning, det er derfor viktig også for deres arbeidsmiljø at plasten er rengjort, minner Røine om.

Hva kan gjenvinnes?

* I innsamlingsordningen skal du levere ren plastemballasje, for eksempel tomme shampoflasker, kaffeposer, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer.

* Mesteparten av emballasjen som er i husholdningene er helt ren når den er tom. Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og gjerne et tak med oppvaskbørsten. Her gjelder det å bruke sunn fornuft; er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet.

Kilde: Grønt Punkt Norge