Etter innføringen av fraværsgrensena er både time- og dagsfraværet betydelig redusert. Vi gleder oss over at elevene er mer tilstede på skolen. Men under pandemien var det riktig å videreføre unntaket fra fraværsgrensa, slik også Høyre gjorde da de satt i regjering. Elever med milde symptomer skulle ikke føle seg tvunget til å gå på skolen, risikere å smitte andre, fordi de var redde for fravær.

Fraværsgrensen i videregående skole ble innført til skoleåret 2016–2017. Samtidig med innføringen ble det igangsatt en evaluering av fraværsgrensen, og sluttrapporten ble publisert i 2020. Evalueringen konkluderte med at fraværsgrensen hadde vært vellykket i å redusere elevenes fravær, men pekte også på at den ikke var et egnet virkemiddel for alle elever. Evalueringen viste også til ulik praktisering av reglene, en økning i konsultasjoner hos fastlegene og kostnadene ved å innhente legeerklæring på fravær.

Arbeiderpartiet har hele vegen slått fast at vi skal ha et tydelig og klart nasjonalt regelverk mot fravær i videregående opplæring. Men som FAFO påpeker, kan regelverket bli bedre. Derfor er det bra at regjeringen vil forbedre fraværsreglementet slik at det blir mindre rigid og byråkratisk, mer rettferdig for elevene og legger opp til økt gjennomføring.

Vi bør supplere grensa med flere grep for å skape en skole der elevene kan lykkes og trives. Jeg mener det trengs flere tiltak for å ta tak i fravær fra dag én, i tillegg til at regelverket må bli mindre byråkratisk.

Det er ikke som Gjønnes påstår å «prøve å reparere noe som virker», det er tvert imot fordi det regelverket Høyre en gang utformet ikke er perfekt.

Målet er at fraværsreglene blir mer rettferdige, og at de støtter opp om under at elever deltar i opplæringen slik at de kan kvalifisere seg til arbeidsliv og videre utdanning. Det målet håper jeg vi deler.