14.000 stemor fra kuldeterapi til ærlighetens marked

Markedet: Fra og med tirsdag settes stemor ut til selvbetjening på ærlighetens marked ved fengselet, i Fagernes, på Leira ved Amfi og ved bensinstasjonen på Røn. Husk at alt salg må skje ved kontanter i kassa.

Markedet: Fra og med tirsdag settes stemor ut til selvbetjening på ærlighetens marked ved fengselet, i Fagernes, på Leira ved Amfi og ved bensinstasjonen på Røn. Husk at alt salg må skje ved kontanter i kassa. Foto:

Av

Fra midten av februar hutrer bittesmå stemorsplanter seg gjennom nettene på Slidreøya. I år startet de under et godt snødekke inne i drivhuset allerede i midten av februar, og fortsatte livet i en daglig veksling mellom kulde og varme. I mars fortsatte de i enkle uoppvarmede plasthus. Den «kaldstarten» tjener både planter og hageeiere på.

DEL

Slidreøya: Prosessen kallesherding og påvirker planten resten av sommeren. Når publikum nå kan handle årets stemorsblomster fra fengselet på Ærlighetens marked fra og med tirsdag ettermiddag, er det en fargerik gjeng med erfaring fra -10 grader til +30 grader.

Etter prikking i midten av februar ble de dekket av et lag med 5-10 cm snø, satt på lav temperatur og sto til tining i 4-5 dager. Så startet en veksling mellom varme dager og kalde netter. Den siste tiden før påske var jorda i pottene frosset hver morgen og utviklingen gikk derfor sakte - men det er en prosess alle tjener på. Plantene er små og lubben og dypt inne i planta er det indusert mengder av mikroskopiske blomsterknopper som dukker opp utover våren og sommeren.

Ingen hindring: -10 grader er ingen hindring - bare det tiner igjen.

Ingen hindring: -10 grader er ingen hindring - bare det tiner igjen. Foto:

De gamle visste best

Metoden med et tøft kulderegime for unge stemorsplanter er gammel og var helt frem til for 50-60 år siden ganske enerådende. Stemorsfrøene ble sådd i kaldbenker mot slutten av august året i forveien, der de spirte og utviklet seg til små planter utover høsten. De snødde og frøs ned når vinteren kom, ble spadd frem da vårsola begynte å ta tak i mars, fikk et dekke med glassruter (drivbenker), frøs ned om nettene, tinte og vokste litt om dagene og ble sakte til tette robuste planter som kom i blomst og var klare for salg utover i mai. Stemor ble på den måten den første maiblomsten rundt i hager i Sør-Norge, mens innland og Nord-Norge ofte ventet til månedsskiftet mai-juni.

Kontrollert kjøleperiode: I år valgte vi for første gang en kontrollert kjøleperiode på de små plantene. Først var snødekket 5-10 cm og etter 3-4 dager dukket de opp igjen.

Kontrollert kjøleperiode: I år valgte vi for første gang en kontrollert kjøleperiode på de små plantene. Først var snødekket 5-10 cm og etter 3-4 dager dukket de opp igjen. Foto:

Voldsomt: Det så litt voldsomt ut, når alle 14.000 ble spadd ned i snø.

Voldsomt: Det så litt voldsomt ut, når alle 14.000 ble spadd ned i snø. Foto:

Nye tider nye skikker

Så kom nye tider med nye muligheter. Vi sådde frøene i drivhus på nyåret, lot plantene vokse raskt opp under kunstig lys og behandlet de med veksthemmende hormoner for å unngå at de ble for lange og slengete. Vi kunne styre og time prosessen, bruke kortere tid og hadde plantene klare for salg på samme tid som før - det vil si fra begynnelsen av mai - også i de beste strøkene av landet. Plantene ble ikke lenger så kompakte og hadde ikke lenger så mye blomsterknopper indusert inne i seg, men det tenkte ingen på så lenge plantene så fine ut. Slik produseres nesten all stemor i dag og det fungerer helt greit.

Frem fra glemselen

Tidlig på 80 tallet begynte vi på Gjennestad gartnerskole å stille spørsmålstegn ved hvorfor stemorsblomster først skulle plantes 1. mai? Med plantens lange historie for å tåle mye kulde og med moderne veksthus, burde stemor kunne være ferdige tidligere og tåle utplanting en måned før i milde Vestfold. Vi startet derfor en prosess med å dyrke frem planter til 1. april, plante ut i parken og så inviterte media og publikum. Å oppleve at plantene tålte 7 kuldegrader, se ut som de var visne om morgenen og allikevel reise seg igjen i løpet av dagen, gjorde inntrykk.

På tross av dette tok det mange år før markedet snudde og det ble vanlig med tidlig planting. Egentlig var det først den våren snøen lå tykt over alle bed 1 .april og vi allikevel plantet ut i isoporkasser nedgravd i snøen, at publikum våknet og trenden ble varig snudd. Omtrent samtidig kom de nye småblomstrede stemorsortene, som ga en helt ny og mye mer blomsterrik og kompakt plante.

Arv eller miljø?

Alle levende organismer har evne til en viss omstilling - bare tilpasningen skjer sakte. For eksempel vil kyr i varmt fjøs eller ute om sommeren, ha kortere hår, mens kyr som går i kaldfjøs får en tykkere ragg. Vi mennesker tilpasser oss bading i kaldt vann, uten å få krampe, om vi tar oss tid til en daglig dukkert utover høsten og vinteren osv. Det blir på en måte som all annen trening.

Planter har noen av de samme omstillingsevnene - selv om alle selvfølgelig har en yttergrense - ingen tåler alt.

Noe av denne tilpasningen kan muligens skylles det som i naturvitenskapen kalles for epigenetikk, det vil si at muligheter ligger der latent i genene, men egenskapen blir ikke slått på før ytre påvirkninger gjør det nødvendig - som når du slår på en bryter for å starte noe.

Men uansett om stemoren fra fengselet er som de er på grunn av «riktig trening» eller epigenetiske endringer, er det viktigste nå, at de ikke blir bortskjemt - la derfor det som måtte komme av snø og kulde få herje fritt, for det tjener alle på.

Ikke tenk komplisert arkitekt: Det er lett å tenke at et veksthus må være fint, men det holder lenge med en god vedstabel som bakvegg og en klar plast spent over noen bjelker.

Ikke tenk komplisert arkitekt: Det er lett å tenke at et veksthus må være fint, men det holder lenge med en god vedstabel som bakvegg og en klar plast spent over noen bjelker. Foto:

Artikkeltags