– Vi ser det som positivt at kommunene vil ha en avklaring om Valdresbanens framtid, men både håper og regner med at det vil være et klart politisk flertall for å ta vare på banen

"Det er ellers grunn til å merke seg at det kun er i Valdres at politikerne hittil har gjort vedtak om å rive opp sporet på nedlagte sidebaner. Både på Numedalsbanen, Tinnosbanen, Rjukanbanen, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen ligger intakt. Kommunene langs disse banene har sett en verdi i å ta var på disse banen som kulturminner, reiselivsprosjekt og for framtidig mulig gjenåpning."

"Det er ellers grunn til å merke seg at det kun er i Valdres at politikerne hittil har gjort vedtak om å rive opp sporet på nedlagte sidebaner. Både på Numedalsbanen, Tinnosbanen, Rjukanbanen, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen ligger intakt. Kommunene langs disse banene har sett en verdi i å ta var på disse banen som kulturminner, reiselivsprosjekt og for framtidig mulig gjenåpning." Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

AS Valdresbanen og interesseforeningen Nye Valdresbanen har sendt brev til Nord-Aurdal kommune og alle politikerne i kommunestyret i Nord-Aurdal. En kopi er også sendt til Sør-Aurdal kommune, Etnedal kommune, Nordre Land kommune, Søndre Land kommune, Vestre Toten kommune og Oppland fylkeskommune. Her er svarbrevet gjengitt i sin helhet:

DEL

MeningerFramtidig bruk av Valdresbanen

Driftsselskapet AS Valdresbanen og interesseforeningen Nye Valdresbanen (ASVB/NVB) er nylig gjennom oppslag i Oppland Arbeiderblad og intervju med ordføreren i Nordre Land, Ola Tore Dokken, gjort kjent med at kommunene langs Valdresbanen ønsker bruksendring for Valdresbanen. Rett før helga kom forslag om bruksendring på saklista i Nord-Aurdal kommunestyre. Det vises i avisartikkelen til at ordførerne langs banen har vært i møte med statssekretæren i Samferdselsdepartementet 2. mai 2018 og at man nå vil gjøre en ny henvendelse til departementet om bruksendring for banen.

Det går ikke klart fram hva som ligger i begrepet bruksendring, men ASVB/NVB oppfatter det slik at det dreier seg om å avhende eller rive opp jernbanesporet på Valdresbanen mellom Eina og den nåværende endestasjonen Bjørgo i Nord-Aurdal kommune, til sammen 91 kilometer med jernbanespor, pluss sidesporene på stasjonene Eina, Trevatn (medregnet RA-sporet), Hov, Fluberg, Odnes, Dokka, Etna, Tonsåsen, Aven Tre og Bjørgo. Så langt har Nord-Aurdal konkret foreslått å rive opp jernbanesporet Bjørgo-Tonsåsen (ca. 12 km) etter ønske fra Sørskogen grunneigarlag.

Valdresbanen må tas med på råd

ASVB/NVB har drevet virksomhet på banen siden 1989 i form av turisttogkjøring (14 sesonger fra 1989 til 2008) og dresinkjøring med turister fra 1997 til d.d.

ASVB/NVB forutsetter at kommunene langs banen i forbindelse med sitt initiativ vil gjennomføre en grundig politisk prosess der også ASVB/NVB blir tatt med på råd. Vi ser det som naturlig, også fordi kommunene Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal og Etnedal er aksjonærer i AS Valdresbanen. Vi forutsetter også at Valdresbanens videre framtid må bli gjenstand for debatt og vedtak på fylkestinget ettersom det dreier seg om en såpass omfattende infrastruktur i fylket. Fordi en ny fylkeskommune nå er under etablering, ser vi det som naturlig at det er den nye Innlandet fylkeskommune som skal behandle dette spørsmålet på fylkesregionalt nivå.

Kostbart forslag

Forslaget om rivning av infrastrukturen på Valdresbanen vil i dag bli en kostbar affære da anslagsvis 190 kilometer med skinnstreng må rives opp. I tillegg må anslagsvis 180.000 sviller rives opp og – etter nye miljøkrav – kjøres til Sverige for spesialdestruering. Oppgrusing er også meget kostbart, og må forventes dekket av kommunenes eget budsjett. ASVB/NVB ser det som positivt at kommunene vil ha en avklaring om Valdresbanens framtid, men både håper og regner med at det vil være et klart politisk flertall for å ta vare på banen.

Historikk

I 2001 vedtok regjeringen at sporet Leira-Bjørgo skulle rives opp. ASVB klaget vedtaket inn for domstolene og fikk medhold i Valdres tingrett på at vedtaket måtte stortingsbehandles. Departementet rettet seg etter dette, og departementet måtte betale ASVB saksomkostninger på 140.000 kroner. Av kjennelsen i tingretten gikk det fram at den bare kunne overprøves av overordnet rett eller av Stortinget. Stortinget vedtok seinere å avhende den nevnte sporstrekningen.

Valdresbanen ble åpnet til Dokka i 1902 og til Fagernes i 1906. Det var ordinær drift på banen fram til 1. januar 1988. Persontrafikken mellom Eina og Fagernes ble da innstilt, mens godstransporten til Dokka ble opprettholdt fram til og med 31. mars 1999. Daværende NSB Gods tapte da anbudet på tømmertrafikken til tømmerbilnæringen. Etter vedtaket om nedlegging av trafikken i 1988 sluttet Stortinget seg til et forslag om å opprettholde Valdresbanen som beredskapsbane.

Samferdselskomiteen på Stortinget (nå transportkomiteen) sluttet seg seinere til et forslag om å opprettholde banen til alternativ ”samfunnsnyttig verdiskapning”. ASVB/NVB har fulgt opp dette gjennom kjøring av turist- og veterantog på banen samt utleie av dresiner og dermed ytt sitt bidrag til opplevelsesturismen i distriktet.

NVB og ASVB har siden 1989 transportert 14.299 togpassasjerer (gjennom leie av tog fra NSB og bruk av egen togvogn) og 10.320 dresinpassasjerer på banen. Til og med 1999 ble det kjørt tog til Leira, til og med august 2007 ble det kjørt tog til Dokka og 2008 til Hov.

Den ene motorvogna ble i flere sesonger brukt til turisttogkjøring, etter at det ble gjort oppgradering på vogna for rundt 500.000 kroner. Gjennom snart 20 år har en egen motorvogngruppe på Eina lagt ned en stor innsats på vedlikehold av motorvognmateriellet. Mangel på kapital og manglende oppfølging fra infrastruktureier har imidlertid umuliggjort togkjøring de seinere år. Fra og med 2009 nektet Jernbaneverket å kjøre målevogn og utføre de nødvendige sporjusteringen foran sommersesongene, og det ble dermed ikke lenger mulig å kjøre veteran- og turisttog på banen. ASVB/NVB har imidlertid gjennom stor egeninnsats ryddet Valdresbanetraseen for vegetasjon, utbedret ras og justert jernbanesporet, slik at det har vært mulig å leie ut dresiner.

Samarbeid med Norsk Jernbanemuseum

Et samarbeid med Norsk Jernbanemuseum og samarbeid gjennom BM86 Forum, som består av Valdresbanen, Flekkefjordbanen, Arnedalsbanen og Ålgårdbanen, kan imidlertid åpne for ny kjøring med Valdresbanens 86-vogn. Valdresbanens rullende materiell består 31. desember 2018 av:

  • Motorvognene BM 86.10, BM 86.12, BM 86.19 (på Eina)
  • Ei styrevogn (på Bjørgo)
  • Tre lagervogner, ei redskapsvogn og ei verkstedvogn (på Eina)
  • Fem robelvogner (på Fluberg, Sagvika, Dokka og Nordsinni)
  • En OBW skinnetraktor (på Dokka)
  • En Liebherr skinnegående- og veggående hjulgraver med tømmerklo og knattknuser
  • To lagervogner/G-vogner og ei flatvogn (på Bjørgo)
  • 23 tandemdresiner og tre enkeltdresiner
  • Flere firehjulstraller
  • En ombygd minitraktor med både gummihjul og skinnehjul
  • Et ukjent antall autentiske NSBdresiner.

Verdifull infrastruktur

Selv om den ordinære trafikken på banen i dag er innstilt, anser ASVB/NVB Valdresbanen som verdifull ut fra flere forhold. Valdresbanen er med sin sportrasé og gjenværende bygninger og installasjoner et viktig teknisk-industrielt kulturminne som det er viktig å ta vare på. Valdresbanen utgjør også viktig reiselivshistorie inn i Valdres og Jotunheimen, som var et pionerdistrikt for reiselivet i Norge. Valdresbanen åpnet for masseturisme inn i området og la grunnlaget for at Valdres i dag er en av landets viktigste turistdestinasjoner.

Banen er også viktig sett i sammenheng med klimautfordringer og det grønne skiftet. Ei uforutsigbar samfunnsutvikling med store klimamessige utfordringer bidrar til at det er viktig å ha Valdresbanen i bakhånd som beredskap Å rive opp jernbanespor er i dag et svært negativt signal å sende ut. Valdresbanen er en viktig del av den turistmessige infrastrukturen. Dresinturisme blir stadig mer populært, og i fjor reiste det nær tusen dresinturister på banen. Allerede i dag kommer altså folk fra hele Norge og andre land i hopetall for å oppleve Valdresbanen, og her er det potensial for mange flere årlige besøkende.

Aktuell som tømmerbane

ASVB/NVB minner også om at Valdres, Land og Toten til sammen har noen av landets største skogområder og at det er svært aktuelt å ta banen i bruk igjen som tømmerbane. I den sammenhengen viser vi til at det på Numedalsbanen, som fikk trafikken innstilt samtidig med Valdresbanen, er satt i gang igjen tømmertrafikk på en 30 kilometer lang strekning. Vi viser ellers til at ASVB/NVB stort sett har hatt et positivt samarbeid med kommunene langs banen. I forbindelse med konsesjonssøknader for togdrift har kommunene gitt en positiv anbefaling. I tillegg har ASVB/NVB i mange år hatt et konstruktivt samarbeid med Nordre Land kommune i forbindelse med dresinutleie. Så seint som i 2018 fikk ASVB/NVB tilskudd til sitt dresinprosjekt på banen fra Nordre Land kommune i form av DA-midler, samtidig som det også kom tilsagn om pengetilskudd fra kommunene Etnedal og Søndre Land. I tillegg ble det også i 2018 gitt tilskudd fra Oppland fylkeskommune. Det er derfor med undring at vi nå er vitne til at ordførerne langs banen tar initiativ til å rive opp Valdresbanen.

Visjon

I tillegg til at banen burde gjenoppstå som tømmerbane, kan Valdresbanen i fremtiden bli en fremtidig nasjonal museumsbane for tungt dieselmateriell og tunge damplok. Fremtidig togkjøring på det nasjonale nettet vil foregå i så store hastigheter, med så høy frekvens, og med det ekstremt dyre og teknologiske sikkerhetssystemet ERTMS, at det ikke kan kjøres museumstog blant vanlige tog. Da kan Norge ha en kombibane på Valdresbanen for tømmerbane og museumstog.

Feilaktig fra Sørskogen grunneierlag

ASVB/NVB ønsker ellers å kommentere brevet fra Sørskogen grunneigarlag, som kommuneadministrasjonen har lagt til grunn i sin saksbehandling. I brevet hevdes det at banestrekningen ikke er mulig å bruke til verken tog eller dresin: ”Skinnegangen er både rast over og undergravd av vann. Gjengroingen av banelegemet har kommet så langt at det snart ikke vil være mulig å kjøre opp skiløype med snøskuter om vinteren”. Dette er ikke riktig. Skinnegangen er ikke rast over og undergravd av vann. Mesteparten av sporet ligger i pukkballast (10 av 12 km), og AS Valdresbanen ryddet sist sommer sporet og arrangerte dresinutleie fra Tonsåsen til Bjørgo.

Det er ellers grunn til å merke seg at det kun er i Valdres at politikerne hittil har gjort vedtak om å rive opp sporet på nedlagte sidebaner. Både på Numedalsbanen, Tinnosbanen, Rjukanbanen, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen ligger intakt. Kommunene langs disse banene har sett en verdi i å ta var på disse banen som kulturminner, reiselivsprosjekt og for framtidig mulig gjenåpning.

Dersom sporet eller deler av sporet på Valdresbanen skal rives opp, ser ASVB/NVB det som meningsløst å føre videre og videreutvikle virksomheten som ble startet opp for 30 år siden.

ASVB/NVB ber – ut fra allmenne demokratiske betraktninger – om at representanter fra Valdresbanen blir kalt inn til drøftingsmøte med ordførerne og får lagt fram sitt syn før det blir gjort noe vedtak i den enkelte kommune.


Med vennlig hilsen

AS Valdresbanen, ved styreleder Nicolai Christie

Nye Valdresbanen ved styreleder Nils Håkon Sandersen

Bjørn Karsrud, sekretær i AS Valdresbanen

Artikkeltags