Slår et slag for kirkeklokkene

Klokkene ringer: De nye klokkene er på plass i kirketårnet og Arild og Anders Nygård ringer inn til gudstjeneste.

Klokkene ringer: De nye klokkene er på plass i kirketårnet og Arild og Anders Nygård ringer inn til gudstjeneste. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Kirkeklokkene binder oss sammen med tusen års historie. En ny bok fra KA og Riksantikvaren skal bidra til at disse kulturminnene ikke forvitrer selv om kunnskapen om dem blir mindre.

Ny bok om kirkeklokker

– Lyden av kirkeklokkene fra middelalderen er eldre og bedre bevart enn den eldste stavkirke. Mens landskap og bygg er endret, er lyden fra kirkeklokken den samme i dag som for 900 år siden. Det gir perspektiver, sier Oddbjørn Sørmoen, fagdirektør for kirkebygg i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Sammen med Riksantikvaren gir KA nå ut «Kirkeklokker – en innføring i funksjoner, historie, bruk, ettersyn og bevaring».

– Boken er et løft for å bevisstgjøre rundt denne spennende og viktige historien og for å hjelpe hundrevis av menigheter og brukere, slik at den rike tradisjonen fortsetter inn i en ny tid, sier Sørmoen sammen med Linda Veiby fra Riksantikvaren i en felles uttalelse.

Klokker fra middelalderen

Blant de mange tusen kirkeklokkene som finnes i landet vårt, er 264 middelalderklokker som fortsatt er i kirkelig bruk. Dette er unikt i europeisk sammenheng. Bevisst sendrektighet fra Riksantikvarens side gjorde at disse klokkene heller ikke under 2. verdenskrig ble støpt om og brukt i krigsindustrien. Dermed kan lyden av nærmere tusen år gamle klokker fortsatt høres mange steder i Norge.

– Det internasjonale kulturminnevernet er stadig mer opptatt av «immaterielle kulturminner». Det kan for eksempel være kunnskap og tradisjoner, men også lyd. Den kontinuiteten som lyden av kirkeklokkene representerer, er verdt å reflektere over og ta vare på, sier Sørmoen.

– Kulturminner i utsatt posisjon Her i landet gikk de første kirkene over til automatisert ringing for om lag hundre år siden, og i dag kan de fleste klokkene styres med en knapp på veggen nede i kirken – noen også via en app på telefonen.

– Dette betyr at færre har et forhold til det som skjer når klokkene ringer, og kunnskapen knyttet til klokkene og bruken av dem forsvinner mange steder. Det er viktig å få opp bevisstheten rundt dette, både kulturminneaspektet og det som handler om klokkenes liturgiske funksjon. Å ta vare på kirkeklokkene våre krever en fagkunnskap som stadig færre besitter, og det gjør at disse kulturminnene er i en utsatt posisjon, sier Oddbjørn Sørmoen.

– Forteller om skiftende tiders idealer

Kirkeklokkene er fremdeles en del av en levende liturgisk og folkelig tradisjon. I det gamle samfunnet styrte kirkeklokkene døgnrytmen og året, og de varslet om farer og krig. Klokkene og ringingen ble gjenstand for folketro og forestillinger og gled også inn i folkemusikken.

«Klokkenes innskrift og utsmykning forteller om skiftende tiders religiøse, politiske og kunstneriske idealer og er derfor viktige kulturminner. Denne kulturskatten krever en innsiktsfull behandling», heter det i den nye ressursboken fra KA og Riksantikvaren.

Seminar i Aurdal og på Fagernes

28.–29. mai arrangerer Aurdal menighet i Valdres det første nasjonale seminaret for kirkeklokker. Seminaret finner sted i Aurdal og på Fagernes. Seminaret tar ifølge arrangøren temperaturen på aktuelle problemstillinger i kirkeklokkemiljøet. Det blir foredrag, men også prøving av kirkeklokker og innføring i ringeteknikker og -tradisjoner.

"Målet med seminaret er å auke medvitet og den generelle kunnskapen om klokketradisjon og ringing hjå kyrkjeleg tilsette, fellesråd og sokneråd, i kommunane og på lærestadene ved universiteta, men òg hjå folk flest med interesse for kyrkjeklokker og kulturarv."

Les mer her.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken