Gå til sidens hovedinnhold

Behov for eldreminister?

Pensjonistforbundet har i en oversikt fremhevet at kun tre av innvalgte stortingsrepresentanter er over 67 år. Kun 17 representanter er over 60 år, og bare en representant er over 70 år.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det forteller oss at gruppen eldre er sterkt underrepresentert på Stortinget i forhold antall eldre som bor i landet. Av en befolkning på drøyt 5,4 millioner er grovt regnet litt i underkant av 700 000 personer 70 år eller eldre. Et tall som er forventet å stige i årene fremover.

En erfaring er at få eller ingen taler de eldre sin sak dersom de selv ikke er representert der beslutningene fattes. Underrepresentasjon av samfunnsgrupper fremstår dermed generelt som et demokratisk problem.

På flere områder ser vi at eldre og uføre blir lite hensyntatt når politiske vedtak fattes. Eksempelvis:

På flere områder ser vi at prisveksten langt overgår lønnsutviklingen. Etter flere år med underreguleringer av trygder og stønader, slår dette hardt ut i forhold til økte strømpriser, innføring av/ øking av eiendomsskatter og kommunale avgifter, transport (bompenger), tannhelse, nødvendige kjøp av håndverkstjenester for å nevne noe. Det vil si tjenester som regnes som helt nødvendige i livet, og hvor økningene fremstår som usosiale siden de ikke tar hensyn til om man er rik eller fattig.

I 2000 var nybakte pensjonister som regel gjeldfrie. I 2019 har de mellom 62 og 66 år i snitt om lag en million i gjeld, mens de over 67 år i snitt har 600 000 i gjeld (kilde SSB). Er det en verdig alderdom?

De som er så heldige å ha formue, tilegner seg enkelt seniorlån. Verre er det for de ikke-formuende – hvor det vokser frem en stadig større gruppe fattige eldre og uføres. Noen av dem ser man i køene rundt fattighusene, eller som flaskesamlere. Det er ikke verdig en såkalt velferdsstat.

I den digitale verden – blir de som ikke er digitale, eller ikke er digitale nok – mer eller mindre uteglemt av storsamfunnet. Det skjer innenfor offentlig og privat informasjon, NAV-tjenester, helsetjenester, rutetabeller/ billettbestillinger, tilgang på kontanter og betalingstjenester, kulturelle aktiviteter for å nevne noe.

Det skjer selv om eldres menneskerettigheter, og FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, gir pliktmessige rettigheter tilsier rettigheter til noe annet.

Innenfor helse og omsorg, ser man at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har utfordret innholdet i pasient- og brukerrettigheter i helselovgivningen. Det å sikre at lovpålagte tjenester blir fulgt opp og etterlevd må få større oppmerksomhet i et samfunn med stadig flere eldre og uføre. Slike forhold tilsier at det sterkt må vurderes å gi plass til en eldreminister i den nye regjeringen.

Kommentarer til denne saken