Området mellom Garli og heisområdet har noen år hatt opparbeidete sykkelløyper som er til glede for mange. Sommer 2021 ser vi gravemaskiner som graver ny sykkelløype i hellingen ved Knausehøgda, den slingrer seg opp- og nedover, rett over den fine skogsstien. Hvem avgjør hvor mye urørt natur som kan tas i bruk, hva blir neste?

Flerbruksstier/sambrukssti

Nå planlegges noe nytt som heter flerbrukssti/sambrukssti ovenfor heisområdet. Hvordan ser en flerbrukssti ut? Er det noe som likner trillestien ved Rjupa, så er det en katastrofe. Nærområdet ovenfor Beitostølen tåler ikke mer graving og grusing.

Tutjern

Beitostølens fineste familie-turmål i nærområdet i passe avstand fra Beitostølen er ikke lenger attraktivt. Skiløypa er preparert for tidlig skigåing om høsten. Resultatet er naturinngrep som ikke lar seg reparere uten hjelp.

Trillestien ved Rjupa

Trillestien ved Rjupa bør reverseres tilbake slik den var. Det er et tragisk prosjekt. Området er av nasjonal verdi for Norge og det forventes at Jotunheimen nasjonalpark en gang i fremtiden utvides til Bygdin. Det finnes andre fine trillesti-muligheter.

Spørsmål: Hva er det vi holder på med?

Verdi- og vergeløs natur blir ødelagt, fordi vi skal bare ha mer. Kommunens fine visjon er «Vi skal være best i Norge» og «Rein naturglede». Vi har nå en sommerpark i heisområdet, stadion for aktiviteter og arrangementer, sykkelløype ved Garli, en bred grusveg ved Garli samt et godt turstinett m.m.

Folk kommer hit fordi vi har den flotte naturen ved porten til Jotunheimen. Hva skal fremtidens beboere og gjester komme til? Kanskje en idé å bruke dette spørsmål til ettertanke: «Hva er det vi holder på med?»

Konklusjon

Mer nedbygging og graving ødelegger for fremtidige generasjoner. Fjellet og ren natur er grunnen til at folk liker Beitostølen. Rasering av natur i fjellgrensa er ikke nødvendig. Elgtråkk, fugler og dyreliv blir borte. Vi bør forbedre og ta vare på stier og veier vi allerede har. Naturarven er en gratis luksusvare som fortjener god pleie, før den overleveres til kommende generasjoner.

Elisabeth Eggesbø, Stølslie, Beitostølen