Vil ha Beitostølen med på spleiselaget

Med paraplyer: Ikke alle kommer like godt forberedt når de skal gå opp Besseggen, som her et følge i lave sko og tynne bukser med paraply. Besseggen-patruljen har som formål å hjelpe folk langs ruta og sørge for at redningsaksjoner ikke blir nødvendig. Foto: Privat

Med paraplyer: Ikke alle kommer like godt forberedt når de skal gå opp Besseggen, som her et følge i lave sko og tynne bukser med paraply. Besseggen-patruljen har som formål å hjelpe folk langs ruta og sørge for at redningsaksjoner ikke blir nødvendig. Foto: Privat

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Besseggen-patruljen skal hjelpe folk langs den populære turruta og sørge for at redningsaksjoner ikke blir nødvendig. Nå ønskes næringslivet på Beitostølen med på spleiselaget.

DEL

Ni reiselivsbedrifter på andre siden av fjellet står sammen bak Besseggen-patruljen. Formålet med initiativet er å hjelpe folk som sliter langs den populære turruta – og med det forhindre at redningsaksjoner blir nødvendig.

Patruljerer dager med dårlig vær

Gjendeguiden er blant de deltakende bedriftene og daglig leder Ørjan Venås har hovedansvaret med å gå patrulje. Planen er å gå turen to ganger i uka i høgsesongen.

– Vi har ingen faste dager vi går patrulje, men mandag eller søndag ser vi på værmeldinga og sjekker opp mot antall solgte billetter til Gjendebåten. I utgangspunktet går vi de dagene det er dårlig vær siden det erfaringsmessig er da folk har mest behov for litt ekstra motivasjon og hjelp. På godværsdagene er det stort sett reelle skader som krever bruk av Røde Kors eller luftambulansen, opplyser Venås. Besseggen-patruljen har samarbeid med AMK og politiet om å varsle de dagene de går, slik at de kan nå dem på telefon eller nødnett.

Tre redningsaksjoner avverga

– En redningsaksjon med luftambulanse koster om lag 100.000 kroner, anslår Venås. Dette tilsvarer beløpet de ni reiselivsbedriftene til sammen har spytta i potten. Til nå er tre redningsaksjoner avverga – en av dem allerede under den første turen i starten av juni.

– Det var da tre stykker i et følge med nordmenn på firmatur som sleit med å holde følge med resten. De var slitne, det var vått og kaldt, og de hadde dårlige sko. Jeg spurte dem: «Hva hadde dere gjort hvis ikke jeg kom?». Svaret var: «Vi hadde gitt opp, satt oss ned på en stein og ringt 113».

– Unødvendig

At mange som kommer for å gå den krevende Besseggen-ruta, som i fjor ble gått av 60.000, er dårlig utstyrt og dårlig forberedt, er ingen nyhet.

Venås forteller at luftambulansen i fjor gjennomførte om lag 20 redningsaksjoner på Besseggen.

– Omtrent halvparten av dem kunne vært unngått fordi de skyldtes at folk hadde forberedt seg for dårlig og hadde på seg for lite klær for eksempel. Når det gjelder luftambulansen, binder man opp en viktig ressurs fra der det virkelig er behov. Med tanke på Røde Kors er det unødvendig at folk skal måtte bruke fritida på å gjennomføre en redningsaksjon fordi folk ikke forbereder seg godt nok, mener Venås, som sjøl er aktiv i Røde Kors.

Hans viktigste råd til folk som planlegger å gå over Besseggen er å ta med nok mat og klær.

– Dette er en lang tur, som gjerne tar 7-8 timer. Man må ha på ordentlige sko og bør dessuten ha gått noen fjellturer før, sier Venås.

Plukker søppel langs ruta

Alle er heller ikke like flinke til å plukke med seg søppel, og Besseggen-patruljen sørger på sin ferd også for søppelplukking. Omtrent en halv bærepose med søppel – alt fra skosåler til Gjendekjeks – har så langt blitt samla inn under hver patrulje.

– Det er dessverre en del søppel, sier Venås som oppfordrer folk til å ta med seg søppelet sitt og ikke la det bli liggende i fjellheimen.

Søknad til fylkeskommunen

Venås forteller at det i fjor ble søkt om statlige midler til formålet, men Besseggen nådde ikke opp i konkurranse med Trolltunga, Kjerag, Preikestolen og Gaustadtoppen. Avslaget gjorde at reiselivsbedriftene sjøl valgte å ta tak i saka og opprette Besseggen-patruljen på egenhånd. Han forteller videre at søknad nå er sendt Oppland fylkeskommune. Dialog er også igangsatt med Vågå kommune, og planen er å gjøre det samme med Øystre Slidre kommune.

– Nå har det ikke kommet noen formell søknad ennå. Men om fylkeskommunen og Vågå vil bidra, er det naturlig at Øystre Slidre også vil gjøre det. Initiativet er bra, og jeg er i utgangspunktet positiv, sier ordfører Kjell Berge Melbybråten i Øystre Slidre.

Større spleiselag

Gjennom Beitostølen utvikling (BU) er også nærmere 20 bedrifter på stedet utfordra til å bidra, og Grønolen Fjellgard, Intersport, Sport 1 og JVB har allerede sagt at de vil være med på spleiselaget, ifølge BU-leder Knut Herrem.

Han synes reiselivsbedriftene på den andre siden av fjellet har tatt et viktig initiativ og ønsker at næringslivet på Beitostølen skal bidra til prosjektet.

– En del er turister er ikke godt nok forberedt til å gå turen og mange er dessverre ikke voksne nok til å ta med seg søppelet de produserer der, konstaterer Herrem.

– Bør ikke stå og falle på næringslivet

Samtidig er Herrem skeptisk til at det er næringslivet som må ta dette ansvaret.

– Ofte ender slike henvendelser hos næringslivet. Det er klart at Besseggen-turistene legger igjen mye hos bedriftene på Beitostølen, men jeg mener det bør være de som går Besseggen som betaler for dette. Vi vil imidlertid forsøke å støtte Besseggen-patruljen best mulig i år, sier Herrem og foreslår økning av billettprisen på Gjendebåten som et framtidig alternativ.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken