«Valdres blir litt borte i det store Innlandet.» Det sa partileder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum da han var på valgkampbesøk i Valdres i forrige uke. Han har nok et poeng, og det gjelder ikke bare Valdres, men også de andre regionene i Innlandet fylke.

Foreløpig ser mye av krafta og tyngdepunktet til å samle seg i Mjøs-regionen. Når enhetene blir større, blir det også nødvendigvis lenger å vinne fram med synspunkter fra de såkalte utkantene. Det gjelder uansett om det er størrelsen på kommunen eller fylkeskommunen det er snakk om. Å sikre at det ikke bare blir kjøttvekta som gjelder, er derfor et viktig demokratisk prinsipp.

Hvordan Sp og Vedum mener regionene skal finne plassene sine i Innlandet, er derimot usikkert og diffust. Spesielt når vi ikke vet om fylkeskommunen kommer til å bestå etter valget. Senterpartiet går gjerne høgt på banen i spørsmålet om å oppheve tvangssammenslåtte fylker og kommuner, har havna i en «litt på denne sida, litt på andre sida»-posisjon i spørsmålet om oppløsing av Innlandet fylke.

Kanskje skyldes det at Arbeiderpartiet, som Senterpartiet håper å havne i regjering med, ikke er spesielt lystne på å aktivt jobbe for at Innlandet skal splittes opp. Kanskje skyldes det at en ikke ønsker å ta den mulige politiske belastninga ved å oppløse Innlandet. Men på direkte spørsmål om Innlandet fylke er historie om Vedum kommer i regjering, var svaret hans «Om folk i Innlandet vil det så.

Det var ingen folkeavstemning om Hedmark og Oppland skulle slås sammen. Skal Innlandet fylke oppløses må det først bli enighet om at det skal avholdes en rådgivende folkeavstemning. Så må fylkestinget bli enige om å søke om oppløsning, og så må Innlandet få tillatelse til å gjøre det. Vegen fram til Hedmark og Opplands gjenoppstandelser er altså lang. Hvordan og når ei folkeavstemning skal gjennomføres, er det heller ikke konkrete planer for.

I fylkestingsvalget i 2019 stemte 59 prosent av de stemmeberettiga i Innlandet. I 2015 stemte enda færre opplendinger i fylkestingsvalget; 53,3 prosent. Den låge valgdeltakelsen ved fylkestingsvalgene viser at innbyggerne ikke er spesielt opptatt av fylkeskommunen. Det er synd, og et demokratisk problem.

Når sentralisering og større avstand mellom de berørte og fylkeskommune blir et problem, må fylkespolitikerne komme med gode løsninger. Da kan vi ikke gå og vente på fasiten om hvor stort fylket skal være.