– Vi har nok aldri opplevd noe lignende, var regjeringens første reaksjon.
– Kravet er svært høyt. Det er tre ganger høyere enn resultatet av fjorårets forhandlinger, sa statens forhandlingsleder Viil Søyland på en pressekonferanse onsdag formiddag.
En time tidligere hadde hun mottatt kravet fra Norges Bondelag.
– Det er høye forventninger i jordbruket som er vanskelig å håndtere i balansen mot andre politikkområder og budsjettbehov. Kravet innebærer en økning i støtten over statsbudsjettet på 5,4 milliarder kroner, sa Søyland, som konkluderte med at «forhandlingene blir krevende».
Jordbruksforhandlingene starter først etter at regjeringen har gitt sitt tilbud og hvis Bondelaget velger å gå i forhandlinger etter å ha vurdert tilbudet. Det kommer om halvannen ukes tid.
– Det vi mener må til
Bøndene krever en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk neste år. Av dette går 120.000 kroner til å tette gapet mellom bonden og andre grupper – et mål regjeringen har programfestet i Hurdalsplattformen.
– Den økonomiske situasjonen i landbruket er alvorlig, og behovet for å løfte inntektene er stort. Vi må sikre at bonden fortsatt vil være matprodusent, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.
– Vi trenger et kraftig inntektsløft for å få med bonden videre og sørge for matproduksjon over hele landet. Dette kravet er det vi mener må til, sier Gimming.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke del av årets forhandlinger. For første gang siden ordningen ble innført i 1950, klarte ikke bøndenes organisasjoner å bli enige om et felles krav. Bondelaget forhandler derfor alene på vegne av hele jordbruket.
For første gang siden 1950 ble de ikke enige: – Jeg er skuffet og lei meg
Krever kompensasjon
Bøndenes krav om inntektsvekst og kostnadsdekning for neste år som ble levert til landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) onsdag, rommer følgende:
* Rammen på kravet er 6,9 milliarder kroner. Av dette er 1,1 milliarder kroner kostnadsdekning og 888 millioner kroner i kompensasjon for tapte inntekter i årene fra 2021 til 2023.
* Finansieringen foreslås gjort gjennom økte målpriser med 1,07 milliarder kroner og budsjettoverføringer på 5,4 milliarder kroner.
* Jordbruksfradrag og ledige midler utgjør 433 millioner kroner.
– Jeg er særlig bekymret for den dårlige lønnsomheten for melkebonden. Derfor krever vi en særskilt prioritering av melk. Produksjonen er en bærebjelke for å opprettholde matproduksjonen i distriktene, sier Gimming.
– Bekymringsverdig at en som aktivt kjemper for redusert kjøttproduksjon skal forhandle om mine inntektsmuligheter
Lav vekst i år
– For at bonden fortsatt skal kunne produsere mat over hele landet, er det tvingende nødvendig å løfte inntekten for alle bønder og produksjoner. Da sikrer vi også beredskap og økt selvforsyning i en fortsatt urolig tid, sier Gimming.
Bøndene ligger an til å få 12.700 kroner mer å rutte med i år, tilsvarende 2,7 prosent, etter å ha hatt en solid inntektsvekst i fjor. Det viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som danner grunnlaget for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.
Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.
– Veksten fra 2021 til 2023 er noe mindre enn fjorårets oppgjør søkte å legge til rette for. Vi vil gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sa statsråd Borch da budsjettnemnda offentliggjorde sine tall.
Her er det størst vekst og fall i inntekt for bønder
Bøndene får politisk støtte
Selv om oppgjøret i fjor var stort, ligger det faktisk an til reallønnsnedgang for jordbruket i år, poengterer leder Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti. Hun mener det er avgjørende for næringens framtid at inntektsgapet til andre grupper blir tettet.
– Dette er ikke bare avgjørende for næringen – det er avgjørende for norsk selvforsyning og sikkerhetspolitikk. Det er i hele Norges interesse at regjeringen kommer bøndene i møte her, sier hun.
Regjeringen har programfestet inntektsutjevning i Hurdalsplattformen. Etter Bondelagets syn er det derfor den politiske viljen det først og fremst står på.
– Landbruks- og matminister Sandra Borch må huske sine egne løfter, og legge fram et tilbud som sikrer at inntektsgapet mellom bønder og resten av befolkninga tettes, sier landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen i Rødt.
Regjeringen må legge pengene på bordet, mener Rasmus Hansson i MDG:
– Det koster å produsere mat i Norge, men den prisen må vi være villige til å betale. Hvis vi vil ha bønder til å produsere maten må vi sikre dem inntekt nok til at de kan gjøre jobben. Vi er nødt til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre.