Endelig har staten sagt ja til tilleggsforhandlinger med bondeorganisasjonene. Årsaka til at det i år blir tilleggsforhandlinger, er at prisene på viktige innsatsfaktorer i jordbruket har skutt i været.

I årets forhandlinger mellom staten og bondeorganisasjonene ble det, som kjent, brudd. Bondeorganisasjonene mente regjeringa ikke tok inn over seg den økonomiske situasjonen i næringa, og at inntektsgapet mellom jordbruket og sammenlignbare yrker ikke ble tetta med tilbudet fra staten. Rett etter at jordbruksoppgjøret ble oversendt Stortinget for behandling, ble det klart at prisene på kunstgjødsel kan stige med så mye som 40 prosent i år.

Ifølge staten vil bøndene få i snitt 18 700 kroner i inntektsøkning som følge av tilbudet. Problemet er bare at det allerede nå er klart at mye av inntektsøkninga vil bli spist opp av uforutsette kostnader. I tillegg til kraftig prisøkning på kunstgjødsel har kraftfôrprisene økt. Prisen på bygningsmaterialer har økt kraftig, og strømprisene har økt og vil i overskuelig framtid bli enda høgere gitt at det flere steder i landet har vært mindre nedbør enn normalt.

Både i 2008 og i 2018 ble det gjennomført tilleggsforhandlinger eller kompensert for kraftige utgiftsøkninger. I 2007–2008 steg gjødselprisene som følge av den internasjonale finanskrisa. I 2018 var det et ekstremt tørkeår, og mange bønder mista avlinger eller fikk de kraftig redusert.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ønskt å legge både økte kostnader til strøm, bygningsmaterialer, gjødsel og kraftfôr. Staten har sagt nei til å innlemme strøm- og kraftfôrutgifter i forhandlingene, men har lagt til at økte strømutgifter skal sees på og håndteres som en del av jordbruksoppgjøret i 2022.

Det er bra at staten har gått med på tilleggsforhandlinger i år. Men strengt tatt skulle det bare mangle. Økonomien i jordbruksnæringa er til dels svært pressa, og store og økte kostnader vil forverre lønnsomheta på gardsbrukene ytterligere. Ikke minst blir det ekstra krevende å tette lønnsgapet når utgiftene øker så mye som de gjør.

Koronapandemien har vist oss enda mer enn før hvor viktig matproduksjonen er. Da må matprodusentene ha ei inntekt å leve av, som baserer seg på faktiske tall, og ikke spådommer om inntektsutviklinga. I så måte blir utvalget som skal se på inntektsberegningene i jordbruket svært viktig.