Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Sammenhengen mellom lokalpolitikken og stortingspolitikken forvitrer og kan på sikt bidra til polarisering mellom lokale og sentrale beslutningstagere.
De fleste politikere er medlem av et parti. De fleste av oss melder oss inn i det partiet der grunnleggende prinsipper, menneske- og samfunnssyn i hovedsak stemmer overens med vårt eget. De fleste av oss er medlemmer i det partiet vi er minst uenige med. Vi opplever alle fra tid til annen å være dypt uenig med det flertallet i vårt eget parti mener.
Når vårt eget parti er i regjering og må levere på vedtatte partiprogrammer og vidtrekkende valglovnader midt oppi en virkelighet som ikke bestandig er den man tegnet i opposisjon, da blir vi skuffet og sinte. Problemene forsterkes når vårt eget parti har gått i koalisjon med et annet eller andre partier som vi har svært ved å fordøye politikken til, men som altså også må levere til sine velgere. Vi kan føle oss lurt, brukt, oversett og ignorert av dem vi har gitt tillit til å være våre ombudsmenn på Stortinget, de som skulle representere våre meninger nasjonalt.
I lokalpolitikken kan det være vanskelig for de etablerte partiene å rekruttere nye politikere. Når det derimot dukker en lokal sak opp som engasjerer og der det er sterke meningsforskjeller, er det enklere å få folk til engasjere seg. Aksjonisme hører med i politikken, men er sjeldent et godt grunnlag for å etablere en politisk gruppering med forutsigbar og helhetlig politikk.
– Bekymringsfullt at mange vegrer seg
Misnøye eller en-saks-engasjement er ofte grunnlaget for en bygdeliste. Da samles folk med ofte helt forskjellig samfunnssyn, ulike perspektiver på den helhetlige politikken og ulik mening om retning på prioriteringer. Man samles om en eller noen få lokale saker som ikke er satt inni en større politisk sammenheng.
Det gir velgerne lite forutsigbarhet når de skal stemme, for ut over noen få programfestede saker, er det ingen retning eller ideologisk grunnsyn som gir en pekepinn om hva bygdelisterepresentantene vil gå for i andre saker enn de programfestede. Ofte lever heller ikke bygdelistene lenge.
Dei siste åra har vi sett ein illevarslande tendens
I de fleste partier vokser politikken nedenfra. Et fungerende partidemokrati fordrer god kontakt mellom lokalpolitikere, fylkespolitikere og stortingspolitikere. I det meste av Vesten har vi menings- og ytringsfrihet. Hvis vi som enkeltmennesker i for stor grad føler vi må gå på akkord med oss selv i partidemokratiet – at det blir for mye ovenfra-ned-politikk eller at våre egne driver på en måte vi ikke vil identifiseres med – da er det ofte behov for å ta avstand og slippe å bekjenne seg til noe parti.
Tom Kjetil (46) med drastisk val – får selskap av dottera Anneli (25)
Det er imidlertid en utfordring for vårt politiske system dersom det ikke er sammenheng mellom de ulike forvaltningsnivåer i politikken. Demokratiets grunnstein er lokaldemokratiet der våre lokalpolitikere kan påvirke oppover i partisystemet.
Fristen for å innlevere lister til kommunevalget 2023 løper ut 31. mars. Det er litt sent å gjøre noe nå, men jeg håper alle velgere vil lese prinsipprogrammene til de ulike partiene. Finn ut hvilket parti du er mest enig – eller minst uenig – med, og meld deg gjerne inni partiet. Slik kan du bli eller forholde deg til en politiker du vet noenlunde hvor du har – og ikke minst har du noen å henvende deg til på både fylket og på Stortinget!
