Gå til sidens hovedinnhold

De bryter faktisk loven om merking av tekstiler, om de omtaler t-skjortene som bambus

I dette leserinnlegget reagerer Tone Skardal Tobiasson på reportasjen "Gründerideen fostra fram av fjellufta" i 1. utgave av Valdresmagasinet 2021, side 6, 7 og 8.

Meiningar Dette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Så satt vi her på hytta og skulle kose oss med Valdres magasinet til morgenkaffen. Den ble med hjemmefra for å nyte i det solen skinte inn gjennom hyttevinduet på morgenkvisten. Men så fikk vi morgenkaffen i vrangstrupen, gitt.

Vi er selvsagt for at lokale krefter fra Valdres skal finne fram til hvordan de kan bedrive forretningsvirksomhet basert på lokale verdier, men da blir det både merkelig og uforståelig hvorfor en bedrift som skal fremme bærekraft velger å satse på en bedriftsmodell som leverer varer vi har evig nok av: T-skjorter og college-gensere. Og i tillegg fortelle oss at dette er bærekraftig?

Verden trenger virkelig ikke en eneste ny t-skjorte. Det samme gjelder de såkalte college-genserne. Vi har nok til å vare inn i den nærmeste evigheten. Det verden trenger mer av er mindre. Og da er ikke ideen om å starte en bedrift som produserer mer av noe vi har nok av, bærekraftig.

Bedriften som Valdres vinterferiemagasin omtaler så rosende og over tre sider, presenterer seg selv som en bærekraftig bedrift. Lå oss gå litt i dybden på påstandene.

Påstand nummer 1: At de er bærekraftige.

Ingen er «bærekraftig» hvis de lager produkter som er nye, basert på ressurser og industriell produksjon. Det er kun over lang tids bruk at dette er mulig å påstå, når all energien og kjemikaliene som er involvert i å frembringe produktene «utlignes» over tid. Produksjonen kan utgjøre et større eller mindre fotavtrykk, men er i seg selv ikke bærekraftig.

Sammen med seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbrukerforskningsinstituttet SIFO har jeg skrevet de to bøkene Lettstelt (rene klær med lite arbeid og miljøbelastning) og Lettkledd (velkledd med lite miljøbelastning), som handler om henholdsvis stell av klærne og tekstilene våre og hvordan tekstiler blir til klær, med alle miljøutfordringene underveis. Vi satt faktisk på hytta i Valdres og skrev akkurat dette om de mange prosessene i produksjonen og hva slags belastninger de utgjør. Vi vil anbefale brødrene bak Hugin å lese seg opp på feltet.

Påstand nummer 2: At bambus er et natur- og miljøvennlig produkt.

Vi har forsøkt med folkeopplysning tidligere, og hadde en lengre debatt med Olaf Tufte, som vi avkledde ettertrykkelig. (https://www.dn.no/mote/tuftes-trusetull/1-1-5464149). Bambus er viskose, i dette tilfellet 2. generasjon og 3. generasjon viskose, som kalles modal og lyocell. Joda, det finnes rene bambus-tekstiler, men dette er ikke i Hugins t-skjorter. De bryter faktisk loven om merking av tekstiler, om de omtaler t-skjortene som bambus.

I tillegg står det på nettsidene at de har tilsatt elastan for at t-skjortene skal bevare formen vask etter vask. Elastan er plast, laget av olje og overhode ikke miljøvennlig, snarere tvert imot, det er en av miljøverstingene.

På nettsidene står også: «Det man kanskje ikke vet er at bambus fiber er naturlig antibakterielt, noe som gir den en utrolig bra evne til å bekjempe lukt.»

Jeg intervjuet nettopp Michael Braungart, en av verdens fremste eksperter på tekstiler, og han sa at det er noe av det mest idiotiske han hører. 95 % av alle bakterier er våre venner, og hvorfor skal vi drepe dem?

I tillegg så brytes bambusen helt ned til molekyl-nivå når den omdannes i viskoseprosessen, og ingen av egenskapene fra naturlig bambus blir med i fiberen, ifølge tekstilingeniørene ved svenskenes fremste forskningslaboratorium, Swerea. Ull, derimot, lukter ikke, men det er heller ikke antibakterielt.

For det som verre er, er å kle seg for å være ute i den naturen disse to brødrene er så glad i. Da er det verken økologisk bomull eller viskoser basert på bambus som er løsningen. Da må man velge fibre som faktisk bidrar til bedre helse og har naturlig bedre egenskaper når temperatur og fuktighet er faktorer i nytelsen av friluftslivet. Her er ull uovertruffen og man trenger heller ikke vaske plaggene så ofte på grunn av akkurat dette med lukt.

Hytta i Valdres er for øvrig full av gode klær som funker på tur. Mens jeg var på vinterferie, deltok jeg også i en amerikansk YouTube-sending hvor jeg laget fårikål og viste fram de gode klærne. Temaet er god utnyttelse av alle ressursene fra sauen, og blant annet snakket jeg om et nytt forskningsprosjekt som heter Amazing Grazing, som skal se nærmere på hvordan vi kan fortelle forbrukere om fordelene med produkter fra utmarksbeite. (https://www.youtube.com/watch?v=et4LUmaT_1Q) Jeg viste fram ullundertøy fra norske leverandører, tykke og gode ullgensere i norsk ull og den vindtette og vannavstøtende anorakken i 100 % ull uten noen skumle, kjemiske etterbehandlinger – fordi den er vevet på en spesiell måte. Jeg ville jo aldri finne på å bytte ut noe av dette med viskose! Som verken er mer temperaturregulerende eller «allergivennligere» enn andre fibre. Det er ikke fibrene i seg selv allergikere reagerer på, men de mange kjemiske etterbehandlingene! Fin merinoull er til og med lindrende for de med hudallergier, viser ferske studier.

Men mest problematisk er hele historiefortellingen om at bambus som råvare til viskose er mer miljøvennlig enn andre fibre og materialer. Den vanligste råvaren til viskose er trevirke, og i Sverige bygges det nå storstilt industri rundt dette. Vi foreslo for mange år siden at vi kunne gjort dette i Norge, med merkenavnet ‘Norwegian Wood’ etter Beatles-sangen. I et bærekrafts-perspektiv hadde det høyst sannsynlig vært mye mer miljøvennlig, men da hadde vi neppe satset på t-skjorter eller college-gensere. De er det uansett mer enn nok av på markedet og i våre skap fra før av.

Og ikke er de spesielt gode turklær heller, da bidrar jeg heller med å ta på meg Ulvang-genseren min som har bidratt til «amazing grazing».

Bakgrunn:

Les også

Gründerideen fostra fram av fjellufta: Brødrene Frederick (35) og Christian (32) fra Beitostølen starta klesmerke og satser på bærekraft

Kommentarer til denne saken