Gå til sidens hovedinnhold

De mange som sliter med dagens strømregninger fortjener at Norge går ut av EØS-avtalen

Hver gang strømprisene går opp, oppstår det en enighetskultur – hvor politikere, strømprodusentene og de som opererer på kraftbørsene har en felles forklaring – tilpasset konklusjonen om behovet for økte strømpriser. Denne gangen er forklaringen nedbørsmangel og lite vann i magasinene.

Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Den sterkeste årsaken er trolig de høye CO2-priser på kontinentet, høye kull- og gasspriser og ikke minst det faktum at Norge har sluttet seg til EUs energiunion og EUs kraftutvekslingssystem, hvor EUs energibyrået Acer overvåker at kraftmarkedet fungerer etter EUs regler.

EUs klimapakke – «fit for 55» – kan ytterligere gjøre strømmen dyrere dersom det skjer at kvotekompensasjonsordningene fjernes til fordel for innføring av klimatoll.

I juni måned presenterte Europower energi en oversikt som viser at i løpet av de fire første månedene i år – eksporterte Norge strøm for 2,9 milliarder kroner – mot bare 663 millioner kroner på samme tid i fjor.

Ved inngangen av 2021 var fyllingsgraden i vannmagasinene over normalen. Selv etter at det ble tørt fortsatte Norge strømeksporten. Hele 3 milliarder kilowattimer ble solgt ut på to måneder i den perioden. Det har kraftig begrenset vår strømberedskap.

I Norge er vi så heldige å produsere det vi kaller «ren kraft». Hele 98 prosent av all strøm skjer på basis av vannkraft.

På begynnelsen av 1900-tallet tok kraftutbyggingen fart. Utgangspunktet var at strøm er noe alle må ha, og at utbyggingene skulle sikre industrien og befolkningen billig kraft. Politikerne mente den gang at strøm var et samfunnsansvar som ingen skulle tjene penger på.

Billig strøm medførte at arbeidstakere kunne unne seg høye lønninger innen industrien, og likevel være konkurransedyktige – fordi vannkraften var så billig.

Ifra 1989 ble energilovene liberalisert, og strømmen ble omgjort til en markedsvare (Jan P. Syse-regjeringen /H, KrF og SP).

Det som skjer i dag er at den rene fornybare energien fra vannkraften selges ut av landet – via kraftbørser, mens strømkundene må betale for den skitne ustabile vindkraften, i tillegg til at vi må importere dyr strøm fra kontinentet – i hovedsak produsert på forurenset kull og gass.

Senere års utbygging av strømkabler til utlandet fordyrer strømregningene – siden er strømkundene som må betale for dem. Det våre forfedre bygde ut og betalte for oss, for å sikre arbeidsplasser og lys og varme i våre hjem, må vi i prinsippet betale for en gang til som en konsekvens av tilslutning til EØS-avtalen.

EuroPluss-pakten, som EU konstruerte etter finanskrisen i 2008, lever fortsatt. Hovedhensikten med den er at prisstigningene skal øke mer enn lønningene for den gangen å redde bankene. I dag tjener pakten til å øke forskjellene i samfunnet.

Dagens svært kostbare strøm kan få store negative virkninger på industriens konkurransekraft, landbruket og næringsmiddelindustrien, for ikke å snakke om de offentlige budsjettene i fremtiden.

Derfor er det viktig at Norge tar tilbake kontrollen over våre naturressurser og styrker folkestyret, utvikler en klimavennlig næringsutvikling, og får til et jevnbyrdig handelsforhold med EU.

Derfor bør Norge tre ut av EØS-avtalen. Det fortjener de mange som sliter med dagens strømregninger.

Kommentarer til denne saken