- Øk støtten til stølsdrift

Staten har ikke nevnt stølsdrift med et ord i sitt tilbud til bøndene. Vi håper det er en forglemmelse, skriver Ivar Brynildsen.

Staten har ikke nevnt stølsdrift med et ord i sitt tilbud til bøndene. Vi håper det er en forglemmelse, skriver Ivar Brynildsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Bondeorganisasjonene foreslår å innføre en nasjonal tilskuddsordning for støler på 60.000 kroner per aktiv støl i årets jordbruksoppgjør.

DEL

MeningerDet er nær en dobling av den laveste satsen aktive støler i Valdres mottar i dag. De som er på stølen i fire til seks uker får 31.000 kroner, mens de som er der mer enn åtte uker får 39.000 kroner.

Vi mener dette er et svært godt forslag. Vi har ikke hørt en eneste stemme som sier noe annet enn at stølsdrift er et stort gode for Norge. Det er all grunn til å være bekymret for nedgangen fra 3000 aktive støler på 80-tallet til 886 aktive støler i 2016.

I Valdres har vi det flere aktive støler enn noen annen region. Men det er ingen selvfølge at vi fortsatt skal få nyte synet av kyr på beite i fjellet. Konsekvensene av mindre støling er mange. Kulturlandskapet gror igjen, landbruket endrer seg, turismen blir en viktig attraksjon fattigere.

Det var Knut Rudi i Vestre Slidre som på slutten av 80-tallet satte Per Olaf Lundteigen på ideen om å innføre stølstilskudd, etter å ha fått direkte spørsmål om hva bønder i Valdres trenger. Hans innspill ble tatt til følge, og har stor betydning for seterdrift over hele landet siden da.

Vi har ikke hørt en eneste stemme som sier noe annet enn at stølsdrift er et stort gode for Norge.

I 2018 mener vi behovet for målrettede tiltak for å styrke stølsdriften er større enn noen gang. Det må være lønnsomt for den enkelte å utnytte stølen, fjellet og utmarksbeite og drive dobbelt husholdning i sommerukene. Aktive stølsdrivere sier til avisa at en økning til 60.000 kroner vil utgjøre en vesentlig forskjell i et gårdsregnskap.

I disse dager skal Hedmark og Oppland slås sammen. De to fylkene har forskjellige nivåer på tilskuddene til stølsdrift. Å få en nasjonal ramme vil innebære harmonisering og trygghet. Og vi mener dette er et nasjonalt anliggende.

I en tid der myndighetene jobber iherdig for å få større besetninger over hele landet, er truslene mot stølsdrift enda større enn før. Jo flere kyr, jo vanskeligere er det å ta dem med til fjells. Vi opplever ikke at myndighetene tar tilstrekkelig hensyn til at stølsdrift er noe langt mer enn en økonomisk modell for melkeproduksjon. Det handler om å ta vare på en kulturarv.

Vi opplever ikke at myndighetene tar tilstrekkelig hensyn til at stølsdrift er noe langt mer enn en økonomisk modell for melkeproduksjon. Det handler om å ta vare på en kulturarv.

Henrik Grøndalen i Aurdal sier det enkelt: Vi som har beitedyr på stølen utnytter ressursene og driver et framtidsrettet og bærekraftig landbruk. Selv har han ikke arealer nok nær gården til å produsere mat til kyrne om sommeren. Staten har ikke nevnt stølsdrift med et ord i sitt tilbud til bøndene. Vi håper det er en forglemmelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags