Korona – i hytte og pine!

Av
DEL

aktuelt (Gudbrandsdølen Dagningen)
Når krisen rammer settes bærekraften i mange deler av samfunnet på en alvorlig prøve. Så lenge ting går som normalt og uten krevende avvik, vil man kun antydnings- og periodevis merke de enorme utfordringer som kan bli realiteten den dagen unntakstilstanden oppstår. Utmarkskommunenes Sammenslutning USS har de senere årene løftet behovet for en nasjonal hyttepolitikk frem. Nå som korona-viruset setter Norge i en tilstand vi foreløpig bare kan ane konturene av, aktualiseres dette i en grad vi aldri hadde forestilt oss.

En rekke store hyttekommuner – mange av disse medlemskommuner i USS – har i forbindelse med korona-krisen sendt tekstmelding til hyttefolkene sine om at de ikke må dra på hytta, men holde seg hjemme. Trosser hytteeierne rådene, risikerer de å ikke få helsehjelp. Dette er i tråd med føringer fra regjering og helsemyndigheter. Helseminister Bent Høie advarer og sier folk ikke bør dra på hyttetur, og oppfordrer til å holde seg i hjemmet under krisen. Også tidligere er det advart mot at folk som sitter i hjemmekarantene, drar på hytta.

Mange av kommunene ber hyttefolk med bostedsadresse i annen kommune om å IKKE reise på hytta, men oppholde seg på sitt faste bosted. Hyttekommunene har ikke kapasitet til å følge opp alle som potensielt kan bli smittet. I Ål kommune er det nesten 1,5 ganger flere hytter enn det er fastboliger i kommunen. I Bykle i Agder er det hele 6 ganger så mange hytter som fastboliger. I hele fjellregionen og flere steder i distriktskommuner langs kysten har vi denne situasjonen - at brukertallet er mangedobbelt innbyggertallet når hytteeierne er i bygda.

Realiteten er at stadig flere hytteeiere lever en anselig del av både fritid og hverdag på hytta der teknologien gjør det enkelt å jobbe fra. Det finnes nærmere 500.000 hytter i Norge der flesteparten av eierne har sin fastadresse i en kommune 1-4 timers reise unna, helst i bynære strøk. Forskerne omtaler dette som rekreasjonsmessig byspredning og bruker begreper som deltidsinnbyggere om hyttefolket og at familier lever flerhushjemstilværelsen. Dette er naturligvis ønskelig for mange distriktskommuner som har nedgang i antall fastboende, stor andel eldre i befolkningen, relativt lav skatteinngang og sårt trenger handel, service og annen aktivitet som hyttefolket genererer.

Dette til tross – det har i mange tiår gått under den politiske radaren at spriket mellom brukertall og antall fastboende øker og gir stadig større utfordringer omkring lokalisering, dimensjonering og finansiering av infrastruktur og lovpålagt offentlig tjenesteproduksjon – ikke minst beredskap som legevakt, ambulanse og brannvesen.

Infrastruktur – f.eks. sykehusstrukturen - og beredskapstjenester som legevakt og ambulanse er ikke lokalisert og dimensjonert til å håndtere at hyttefolket flytter ut i distriktet i en ekstraordinær situasjon som allerede er krevende for distriktskommunene å håndtere for de fastboende.

Hyttefenomenet er for mange utmarkskommuner en grunnpilar for bosetting og utvikling, men reiser samtidig noen åpenbare utfordringer som det haster med å løse. USS jobber aktivt politisk for å ivareta kommunenes interesser i alle saker som berører våre medlemskommuner som vertskap for hyttebygging – til beste for kommunens innbyggere, hyttefolket selv og nasjonen.

Hanne Alstrup Velure, Lesja, leder i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags