Reiselivet i Innlandet kan bidra med lokale løsninger på globale utfordringer

Av
DEL

Meninger (Gudbrandsdølen Dagningen) FN har definert en rekke utfordringer som verden står ovenfor. Klimaendringer, urbanisering og ungdomsledighet er globale trender som krever lokale løsninger. Reiselivsnæringen kan bidra til å løse mange av problemene som verden og Norge står overfor.

Befolkningsvekst og urbanisering er en økende utfordring i verden, også i Norge. Så mange som to av tre vil være bosatt i byer innen 2050, ifølge FN. Samtidig sliter mange distriktskommuner med å holde på innbyggerne sine, særlig de unge, mens antallet eldre øker.

Vi går mot et kommunevalg, og bærekraftig by og kommuneutvikling vil være en viktig kommunevalgsak. Hvordan kan kommunen, gjennom sin reguleringsplan, utvikle en bærekraftig kommune som er god å bo i og god å besøke – også i fremtiden?

Den kreative klassen

Vi er overbevist om at reiselivet kommer til å spille en nøkkelrolle i fremtidig kommuneutvikling. Hvilke bedrifter skaper de sosiale arenaene som gjør at folk blir boende et sted? Det er hoteller, restauranter, kafeer og utesteder. Den amerikanske professoren Richard Florida, som er en av verdens fremste eksperter på urbanisme, mener det viktigste for en by er å tiltrekke seg «den kreative klassen» som har lyst til å skape noe. Ordførere som vil ha flere innbyggere, må dermed tilrettelegge for jobber og kompetansemiljøer som bidrar til at kommunen blir et attraktivt og sosialt sted å leve.

I Innlandet har 6 av 10 unge fått sommerjobb

FN definerer også eldrebølgen og økende ungdomsledighet som to store globale utfordringer. De siste fem årene har utgiftene til sosialhjelp i Norge økt med 45 prosent. Utviklingen tvinger oss til å fremme og satse på næringer som evner å få unge og innvandrere i jobb. Reiselivsnæringen har allerede tatt et stort ansvar:

  • Hver tredje reiselivsansatt er under 24 år
  • 43 prosent av arbeidsstyrken har utenlandsk bakgrunn

I Innlandet har 6 av 10 unge mellom 15 og 19 år fått seg sommer- eller ekstrajobb. Et eksempel er Knettsetra, et serveringssted midt i Trysilfjellet. De ansetter 8–10 ekstrahjelper hver eneste vinter. Disse ungdommene får et første møte med arbeidslivet, og god arbeidstrening som de tar med seg videre. Veldig mange unge får sin første jobb på et hotell, en restaurant eller hos en opplevelsesbedrift. Disse bedriftene er viktige inkludering- og integreringsmotorer som bidrar med løsninger lokalt, ved å sysselsette grupper som lett faller utenfor arbeidslivet. En befolkning som bidrar med skatt er den viktigste motvekten til å finansiere eldrebølge og utenforskap.

En likestilt bransje

Manglende likestilling er fortsatt en stor global utfordring. Menn utgjorde i fjor om lag 60 prosent av den globale arbeidsstyrken på 3,5 milliarder mennesker. Selv om Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, er det er langt færre kvinnelige ledere enn mannlige ledere i landet vårt. Slik er det ikke i reiselivet. I de store hotellkjedene er cirka 50 prosent av lederne kvinner. Hvilke andre næringslivsgrener kan vise til den samme statistikken? I de største norske byene er det arbeidsplasser for både kvinner og menn, men slik er det ikke nødvendigvis ute i distriktene. Damene flytter fra bygda. Og hva skyldes det? Jo, mange kommuner har ikke satset på næringer som tiltrekker seg ambisiøse damer. Kommuner som klarer å skape arbeidsplasser for begge kjønn, vil ha bedre forutsetninger for at unge familier velger å bosette seg der.

Kutte utslipp

Klimaendringer er naturligvis høyt oppe på FNs agenda. Det skjer en enorm omstilling i transportbransjen, og det pågår elektrifisering av de aller fleste transportformer. Elbiler, elbusser og elferjer er fremtidens transportmidler, og teknologien finnes allerede. Nå må enkeltpersoner, kommuner og fylkeskommuner benytte seg av teknologien. Grønn omstilling av luftfarten vil ta lengre tid, men mellom 2005 og 2030 vil CO-utslippene fra næringene som inngår i EUs kvotesystem for luftfart, være redusert med 43 prosent. Det betyr at vi allerede i dag kan kutte CO-utslipp fra transport drastisk, uten å ty til nedbygging av fremtidsnæringer som reiseliv eller fiskeeksport.

«Klimanøytral bedriftspakking»

Det skjer en stor omstilling der reiselivsaktører, leverandører og ny teknologi bidrar til at reiselivsnæringen blir stadig mer bærekraftig. Et godt eksempel er Brimi Eventyr som tilbyr «klimanøytral bedriftspakking» der gjestene blir fraktet så klimanøytralt som mulig oppover Gudbrandsdalen. Nasjonalparkriket er et annet eksempel. I samarbeid med Visit Geilo og Visit Valdres jobber de for å få flere godt betalende gjester til å bli lengre. Det gir et mindre klimaavtrykk og styrket økonomi hos bedriftene. Videre er Visit Lillehammer og kommunene som inngår i samarbeidet merket som bærekraftige reisemål. Det forplikter, og innebærer at reiselivet i regionen må ta valg som ivaretar en bærekraftig utvikling.

Kan reiselivet løse alle globale problemer? Selvsagt ikke, men som en av verdens raskest voksende næringer vil reiselivet få økt betydning. Politikere over hele verden har et ansvar for å ta tak i de globale utfordringene som FN skisserer. Norske kommuner som satser på reiseliv, vil få god drahjelp i arbeidet. Hvorfor? Fordi reiselivet kan bidra med løsninger lokalt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags