Monsterfyllingene langs Reinlivegen

Fyllingene er et gedigent naturinngrep slik de fremstår i de bratte skråningene langs Reinlivegen, skriver Svein Bratlie.

Fyllingene er et gedigent naturinngrep slik de fremstår i de bratte skråningene langs Reinlivegen, skriver Svein Bratlie. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Fire gode hjelpere, Sør-Aurdal kommune, Skanska, Statens vegvesen og fylket, har funnet ut at det er en god idè lage deponi for fyllmasse fra Bagnskleivtunnelen langa fylkesveg 220, Reinlivegen i Bagn.

DEL

MeningerSå god idé synes ordføreren det er at han nå skal på skrytetur til Gudbrandsdalen for å fortelle om hvor flinke man er i Sør-Aurdal. «Vi er stolte av å ha fått til å bruke fyllmasse på denne måten», uttaler ordføreren.

Fyllingene er et gedigent naturinngrep slik de fremstår i de bratte skråningene langs Reinlivegen. Et inngrep vi som benytter vegen må leve med i mange år framover. Først i 2020 vil man begynne å lage veg av deponiet. Deretter tar det titalls år før skogen kan gjenvinne de enorme fyllingene. Vegteknisk et fullstendig unødvendig tiltak langs en veg som i dagens utforming smyger seg på en estetisk god måte langs åssiden opp mot den vakre Reinlibygda. Men Skanska løser et problem på en lettvint måte, Statens vegvesen og fylket påstår de sparer penger og Sør-Aurdal kommune kan dra på skrytetur til Gudbrandsdalen.

Vegteknisk et fullstendig unødvendig tiltak langs en veg som i dagens utforming smyger seg på en estetisk god måte langs åssiden opp mot den vakre Reinlibygda.

Svein Bratlie

Hva slags prioriteringer gjøres når den samme vegen på strekningen Reinli – Sundvoll snart ikke er kjørbar. Hvorfor i all verden kunne man ikke benytte massen langs denne vegen. Her trengs både bredere veg og utskifting av fundamenteringen. På Tollefsrud lager man gangvei parallelt med E16. Ikke kan jeg se at det benyttes sprengstein som fyllmassen her.

At det blir store fyllinger langs E16 i forbindelse med den pågående utbyggingen her, er forståelig. Og Statens vegvesen er gode på å forskjønne vegene de bygger. Det bevitner prisene de har fått fra «Fine veger». Formingsprinsippene i «Håndbok 010 – Vegen i landskapet» kreves at de følger. Så hvorfor dette avviket langs fylkesveg 220? Det kan aldri bli en estetisk god veg. Og estetikk handler om skjønnhet. Mon tro om Staten vegvesen er klar over at landskapet nedenfor fyllingene i sin tid har vært omfattet av et stort ras. Store deler av gården Smedruds åkre og beitemarker forsvant i raset (Ref. Boken Gard og bygd i Sør-Aurdal side 246). Da er det å håpe at kartleggingen av grunnforholdene ble gjennomført før deponiet ble anlagt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags