Demonstrasjon mot ulvevedtak

Det er helt urettferdig at det er noen få på landsbygdene som skal bære byrdene og de skadene som påføres av ulvens herjinger, skriver Arne Warberg.

Det er helt urettferdig at det er noen få på landsbygdene som skal bære byrdene og de skadene som påføres av ulvens herjinger, skriver Arne Warberg. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Dette er mine inntrykk etter en demonstrasjon mot ulvevedtak.

DEL

Aktuell debatt: Denne demonstrasjonen var onsdag den 4. januar, mot et vedtak om å stoppe det meste av den vedtatte lisensjakta. Aksjonen foregikk i hovedsak foran Stortinget. Der det kom fram meninger om utviklingen av den totalt feilslåtte rovdyrpolitikken, den har pågått i mange år uten at det har blitt noen resultat av det.

Det ble gitt uttrykk for mange tilstander i ulvesonene, blant annet skriver fylkesleder Trond Ellingsbø leserinnlegg i OA og GD: «Vi reagerte med sjokk og vantro da klima – og miljøminister Vidar Helgesen rett før jul besluttet å si nei til lisensfelling av inntil 32 ulv i 4 ulverevir i Hedmark.

Vi mener ministeren har fattet en politisk beslutning der han har drevet mangelfull og dels villedende saksbehandling, og der han dekker seg bak lovavdelingen i Justis – og beredskapsdepartementet.»

Beitenæringa ofres i ulvesona, samtidig som ulvebestanden kommer helt ut av kontroll.

Dette er ikke noe som bare berører Hedmark, men det gjelder også for hele landet. I ulvesonene blir sau og byttedyr borte. For en ting er helt sikkert – ulven må ha mat og trekker dit maten er å finne. Ulven kan vandre mange mil iløpet av et døgn.

Dette ulvevedtaket ble bestemt bare noen få dager før jul. Var det tilfeldig eller en bestemt handling? (mistanke om et bestillings verk).

Stortingspolitikere, fylkespolitikere, og ordførere i Hedmark og Oppland har reagert kraftig på Helgesens vedtak. Med rette påpekt at dette er et angrep både på distrikta, beitenæringa og vedtatt rovdyrforvaltning.

Dette må regjering eller storting ta ansvar for, og rydde opp etter Helgesen slik at vi kan få en ulveforvaltning i henhold til Stortingets vedtatte bestandsmål og forvaltning.

Til demonstrasjonen var vi fem stykker fra Valdres som møtte opp for å vise vår solidaritet med befolkningen i de områder som er utsatt for ulvens herjinger. 

Ulven kan være et middel for norske og utenlandske interesser til å få lagt ned landbruket, resultatet kan også bli avfolkning av landsbygder, og gjengroing av landskapet. Det vil skape redsel for alle som vil benytte seg av fri ferdsel i skog og fjellområder, det betyr tap av allemannsretten etter friluftsloven (terrorvirksomhet). Livskvaliteten blir borte for mange.

Ulven kan være et middel for norske og utenlandske interesser til å få lagt ned landbruket.

Arne Warberg

Høyres tidligere landbruksminister Johan C. Løken tar i bruk sterkere ord enn dagens ordførere og han sier: «Det er et historisk bondehat som ligger til grunn for vernepolitikken.

– Ulvesonepolitikken er et eksempel på at det store flertallet ikke får noen belastning når politiske mål skal nås, altså å opprettholde en norsk ulvestamme, mens et lite mindretall pines og får hele belastningen, sier Løken til Klassekampen.

Dette kan for noen bli en anledning til å drive en grov hets mot landbruket. Vi kan få tilstander der det blir «by mot land»- holdninger.

Les også: Fem nei og ett ja til ulv

Det er mange som vil at det skal være noen få ulver, men forvaltningen av ulv kan bli svært vanskelig eller umulig å få til. Da husdyr og ulv på ingen måte kan gå sammen. Ulven er skapt for å kunne effektivt jakte og drepe.

Det er foreslått mange tiltak for å dempe konflikten mellom landbruk og ulv, men det er bare det at ingen tiltak virker etter hensikten.

Det er helt urettferdig at det er noen få på landsbygdene som skal bære byrdene og de skadene som påføres av ulvens herjinger.

Alle må tenke på Arnulf Øverland sine ord:

«Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags