Gå til sidens hovedinnhold

Det dreier seg ikke om uvilje, men hva banken faktisk har anledning til

Ønsket om tilgang til bankens arkiver angjeldende en jødisk familie som fikk sine eiendeler konfiskert under krigen er av betydelig historisk interesse. Det er derfor fullt forståelig at dette også skaper engasjement.

Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Valdres Sparebank er i henhold til Finansforetaksloven underlagt taushetsplikt vedrørende alle kunders kontoforhold – både nåværende og tidligere. For å ikke gjøre feil i denne saken, sjekket banken med juridisk fagmiljø i Finans Norge om vi hadde anledning til å utlevere etterspurt dokumentasjon til dette bokprosjektet. Konklusjonen deres er at vi ikke har anledning til dette uten å bryte norsk lov, eller gå mot to tidligere avgjørelser i Finansklagenemnda.

Les også

– Dette er umusikalsk så det holder. Banken bør snarest mulig utvise åpenhet.

Banken er opplyst fra forfatter og journalist om at det foreligger andre vurderinger som konkluderer annerledes. Dette dreier seg om presseoppslag som er mottatt og som vi har oversendt Finans Norge for en fornyet vurdering. Denne foreligger og har ikke endret Finans Norges vurdering.

Les også

Nekter innsyn i kundeforhold fra 2. verdenskrig: – Jeg tror ikke banken er tjent med en slik beslutning

Spørsmålet om tilgang til de etterspurte opplysningene dreier seg således ikke om uvilje, men om hva banken faktisk har anledning til.

Les også

Mener det er besynderlig at banken argumenterer med hensynet til taushetsplikt og kundeforhold: – Alle er tjent med full åpenhet

Ut fra disse vurderingene, har vi dessverre ikke anledning til å kommentere eller foreta oss mer i saken.

Kommentarer til denne saken