Onsdag 3.mars ble Maren Lundby verdensmester i stor bakke, et renn hun selv har måttet kjempe for at skulle bli arrangert. Veien fram til både VM og OL har vært lang, og i vinter ble nesten alle hopprenn for damer avlyst. De kjemper fremdeles for å få delta i skiflygning, og kombinertjentene har så vidt fått slippe til. Hvor langt har likestilling egentlig kommet i idretten? Hoppjentene får i hvert fall lov til å være påkledd, som gutta, men dette skyldes nok årstid og uteidrett, for det er ingen selvfølge i andre typer idrett.

Det har tidligere vært mye fokus på mini-antrekket kvinner er pålagt å ha på seg i sandvolleyball, med mini bikinibukse og liten topp. Kanskje naturlig på stranda påstår arrangøren, men gutta har altså lang shorts og t skjorter/singlett. Debatten den gang viste vel at en leder fra Brasil i sandvolleyballforbundet hadde all makt. I seinere tid har det også vært fokus på beachhåndball, der Aftenposten (juli 2019) viste et bilde av kravet til påkledning for kvinner var en minitopp, og en mini bikinibukse. Bildet av drakta viser tydelig at en trekantet form foran, er likeledes bak, og tar dermed ikke inn over seg at damer (også) er skapt med rumpeballer, noe det ikke er plass til i disse buksene. Hensikten er nok at nevnte kroppsdeler delvis skal vises fram. Jenter har stått fram og fortalt at de gruet seg for sesong, det er altså ikke frivillig. (En sa riktignok at de vente seg til det, noe som ikke er noe argument.) Heldigvis har menn i det norske forbundet reagert, i hvert fall på pauseinnslagene som er damer som utelukkende spiller på halvnaken kropp

At to tyske tidligere sølvmedaljevinnere nylig protesterte mot arrangører i Qatar som krever T-skjorter og lengre bukser i 30 grader, pga kulturelle forskjeller, er en litt motsatt debatt. Vi skal overhodet ikke godta religiøs krav om tildekking av kvinner, selv om en litt større bukse ikke er så mye varmere. Diskusjon om krav lang shorts og T-skjorte i høy temperatur, burde gjelde begge kjønn.

Det som mangler totalt, er fokus på friidrett. Når en i flere år har sett på de store friidrettsstevnene som Golden, og deretter Diamond League, er det vanskelig ikke å reagere på damenes lette, for ikke å si manglende påkledning. Her er det også mini topper, mini bukser der det ikke er plass til rumpeballer som dermed sklir ut, delvis blottlagt. Noe alle kvinner vet (menn har ikke slike bukser), er at dette er ubehagelig, og det sees også ved at damene stadig er der bak og prøver å dra en for liten bukse på plass. Foran er de så lave og små, at en kan glemme debatten om barbering. Jenter lander i sandgropa i lengde, og må børste sand fra langt oppi «rattaten» der har alle gutta en ettersittende halvlang shorts, antageligvis for å unngå det..

I stavsprang ser en de minste av de små, er det for ikke å rive ned stang? Da er det merkelig at gutta ikke gjør nettopp det med alt fra shortser, til de nevnte funksjonelle buksene. Menn konkurrerer aldri med naken overkropp. Her er vi langt fra alle strender, så de argumentene holder ikke. I tillegg er det noen ganger kaldt !,En har sett kvinner som har tullet et teppe rundt seg for holde varmen, istedenfor få lov til ha t skjorte/singett og kanskje en halvlang tights som gutta. Det er et spørsmål om dette er et krav, eller er frivillig, for det fins noen med boxershorts i løpsøvelsene, og i høyde. Men det er vel ikke vanskelig å forstå at der jentene blir tildelt tøy med logo av store leverandører , er det vanskelig å si nei, sette seg opp mot sponsorer. De trenger støtte, dette må også tas opp i friidrettsforbundet. Norge må gå foran, selv om det visst er lite forståelse i internasjonale forbund. I tidligere artikler har man fokusert på kroppspress og spiseforstyrrelser, men vi må også tørre å protestere mot et slags salg av kvinnekropp.

Som kvinne føler jeg meg faktisk nedverdiget av å se på at mine medsøstre må konkurrere halvnakne. Jeg forstår og vil ikke benekte at menn kan like å se på kvinnekropp, og at kvinner også kan like å vise den fram. Men det får være i andre sammenhenger, samfunnet ellers er oversvømt av nakenhet og sex,(snart finnes ingen nedre aldersgrenser!). Men på idrettsbanen har altså kvinner noe annet å foreta seg enn å prøve dra buksa på plass, måtte vise fram det meste, og ikke engang skal ha lov til velge drakt etter vær og temperatur.( At noen kvinner har bedt om å slippe kulturelle krav til for mye påkledning, har med temperatur å gjøre.) I noen type idretter har utseende mer betydning, som f.eks dans, men også der har damene blitt vel avkledd. Håndball og fotball er hederlige unntak !

Hva så med nasjonalsporten, langrenn? Skidraktene har helt klart blitt trangere og mer kroppsnære. Aerodynamisk ja, men tror ikke det er av størst betydning at luftmotstanden er liten der foran, eller langt inn i bakenden.. Og hvorfor har skidraktene delvis blitt gjennomsiktige? Jeg tror ikke produsentene skal prøve å innbille oss at løperne går fortere av den grunn! Her er det «likestilling», det gjelder både både kvinner og menn. Som tilskuer er jeg faktisk ikke interessert i å se hvilke type eller hvilke farge utøverne har på trusa. Marit Bjørgen har som en av de få stått fram og protestert på kroppsfokus og nakenhet, riktignok etter nærgående filming.

En behøver ikke ha noe imot sexy klær på voksne, bare det ikke er et krav på idrettsarenaer. Vi (kvinnelige) tilskuere skal ikke behøve bli pinlig berørt. Og jenter skal ikke behøve grue seg til å være lettkledd under konkurranser, det nok annet grue seg til.