Kronikk Dette er ein kronikk, skrive av ein ekstern bidragsytar. Kronikken gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Av og til går det en buss fra Beitostølen kl. 18.00, men det gjør det jo ikke alltid. Om det gjør det, så er det bare topp, siden den funker, men vi har jo ikke alltid trening kl. 19.00. Vi har også trening kl. 20.30 og 17.00, og da må jeg vente ganske mye lenger på Fagernes til treningen starter.
Når jeg da er ferdig, går det ikke buss hjem, så da må foreldre hente. Sånn er det med mange andre ungdommer som enda ikke har lappen på noe.
Vi er i 2022, og framleis har mange folk i verda ikkje gitt seg med å komme med rasistiske ord og handlingar
Mange ungdommer er veldig sosiale og ønsker å være mer med andre på fritiden sin, og mange finner på noe rett etter skolen. Men mange får ikke lov av foreldrene sine til å dra ut med andre ungdommer, på grunn av at foreldrene skal ut på ting og ikke har muligheten for å hente barna sine. Foreldre er enige om at de ønsker at barna deres skal være sosiale, men de har ikke alltid muligheten til å hente.
Da hadde det vært fint om det gikk flere busser på ettermiddagen, sånn at de da kunne ta bussen hjemover. Om du skulle bo i områdene Leira–Fagernes, der ungdommer kanskje drar for å finne på noe, så går det jo en rutebuss hver halvtime. Om du skal ut fra Fagernes, så må du nok vente en stund, eller så er det for sent på dagen, sånn at det ikke går noen busser i det hele tatt.
I Valdres blir alle ungdommer som oftest kjørt rundt omkring. Det kan være en liten belastning for foreldrene når de er slitne etter en lang arbeidsdag. Samtidig som at ungdommer liker å være sosiale med vennene sine, så er det også mange som er på fritidsaktiviteter. Ifølge en undersøkelse av forskning.no viser det seg at 80 prosent av barn og unge blir kjørt til trening eller aktiviteter de er med på. Og da blir de som regel henta av foreldrene også.
Om ikkje lenge vil naturen ha tatt over vegen igjen, og det blir ikkje mogleg å køyre på han lenger
Med skole skal det ikke være like store problemer. Som regel bor barn og unge i området rundt en skole, og det er som regel en organisert buss som henter dem og slipper dem av der de skal. Det er bra, siden skolene ikke varer like lenge som jobbene til foreldrene. Ellers måtte foreldrene kanskje reise på skolen og hente ungene i arbeidstiden. SFO er jo et alternativ, men de har som regel begrenset med plass der.
Som alle vet, er det mye mer klimavennlig å kjøre kollektivtransport enn det er å kjøre egen bil. Ifølge en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå fra 2016 viser det seg at om en kjører på en gjennomsnittsfartsvei i 80 km/t, så ville en vanlig personbil sluppet ut 127,33 gram CO2 per km, mens en buss ville sluppet ut 802 gram CO2 per km.
Om bare sju personer velger å ta buss istedenfor å kjøre bil, så sparer du miljøet. Alt er bedre enn ingenting. En nyere undersøkelse av Statistisk sentralbyrå som ble gjort i 2020, viser at bussene har et lavere CO2-utslipp per passasjerkilometer. Det har seg også sånn at hvis du reiser med buss, vil du slippe ut 75 prosent mindre av de farligste gassene enn en vanlig personbil gjør.
Noe av grunnen til at det ikke er så mye buss i distriktene, er at det ikke alltid er så mange som tar buss, og at det er for få personer som bor der. Hvis det hadde gått flere busser om dagen og rundt de tidene folk er ferdige på jobb, så ville nok folk ha tatt mer buss.
Om du bor på Fagernes og skal jobbe på Beitostølen, er det ingen busser som går sånn at du rekker jobb om du har en jobb med vanlig tidsplan. Det samme gjelder om du bor på Beitostølen og jobber på Fagernes, da går det faktisk en buss som får deg på jobb til åtte, men om du er ferdig til fire, så går det ikke noen buss etter det.
Jeg tenker at busselskapene og kommunene i Valdres burde snakke mer sammen og komme opp med en bedre løsning, sånn at det passer bedre sammen med arbeidstider som varer fra åtte til fire. Og så burde staten bruke mer penger på kollektiv transport, og fordele det mer utover, sånn at alle kommuner har bedre tilgang på kollektiv transport.
Teksten er eit bidrag til kronikkonkurransen som vart arrangert våren 2022 i samarbeid mellom avisa Valdres, Valdres vidaregåande skule og Nord-Aurdal mållag.