LANDET RUNDT: «Slipp kniven! Ellers risikerer du å bli skutt med elektrosjokkvåpen! Den inneholder 50.000 volt!»

I politiets øvingslokaler på Godvik demonstrerer politibetjent Christian Wierød-Pedersen hvordan politiets nyeste maktmiddel, «Taser» kan brukes.

Han advarer to ganger, både ved hjelp av sterke knitrelyder og lasersikte mot den fiktive gjerningspersonen.

«Taser, taser, taser!»

I noe som ser ut som ut som en scene fra «Scooby Doo», skytes det ut to skarpe piler som er tilkoplet elektriske ledninger.

Når pilene treffer gjerningspersonen, fyres det av cirka 20 elektriske støt per sekund, med en styrke på mellom 800 og 1200 volt. Totalt 50.000 volt er i omløp.

Lyden er intens.

– Spesiell type smerte

I fem smertefulle sekunder rammes nervesystemet som styrer musklene av elektrosjokk. Støtene fører til ukontrollerte spasmer, noe som lammer kroppen fullstendig. Blir man skutt av et elektrosjokkvåpen, vil man ikke være i stand til å yte motstand, noe som gir politiet mulighet til å ta hånd om gjerningspersonen.

Leder ved seksjon for utrykningsenhetens fagledelse og operativ trening, Andre Lilletvedt, har ikke selv blitt utsatt for elektrosjokk, men de fleste instruktørene hans har testet det.

– De forteller om en helt spesiell type smerte, helt ulikt det de har prøvd før. Det er vel som å stikke fingeren i en stikkontakt, forteller han.

Til sammenligning kan eksponering av pepperspray være smertefullt i flere timer.

Strenge regler

Norsk politi har hittil hatt håndjern, pepperspray og batonger i verktøykassen. I hovedsak er politiet ubevæpnet, men har skytevåpen lagret i tjenestebilene.

Det er strenge regler for bruk av elektrosjokkvåpen. I de fleste tilfeller vil elektrosjokkvåpenet bli brukt mot gjerningspersoner med kniv eller andre farlige gjenstander, som et alternativ til bruk av skytevåpen.

Elektrosjokkvåpenet skal ikke erstatte bruk av skarpe våpen i de tilfellene der det er nødvendig, men være et supplement til andre maktmidler, som batong og pepperspray.

– Men i noen tilfeller kan elektrosjokkvåpen erstatte bruk av skytevåpen, opplyser Lilletvedt.

I praksis vil hver patrulje ha tilgjengelig ett elektrosjokkvåpen. Det skal være bestemt hvem som er «taser-ansvarlig».

– Det er ikke noe enklere å bruke elektrosjokkvåpen enn skytevåpen. Egentlig er det mer teknisk krevende med «taseren», fordi du må treffe med begge pilene, kontra ett treff med skytevåpen. Men dette er folk som har mye grunnopplæring med våpen og skyteteknikk fra før av, så de starter ikke på scratch, forteller Lilletvedt.

Gode testresultater

I USA har elektrosjokkvåpen (ESV) blitt brukt siden starten av 2000-tallet. I 2021 ble det bestemt at politiet i Norge skulle ta i bruk våpenet, og nå foregår opplæring av patruljemannskap over hele landet.

Vest politidistrikt skal være ferdig med opplæringen før sommeren.

Politiet gjennomførte pilotprosjekt med ESV fra 2019 til 2021. Fire politidistrikt fikk prøve ut våpenet i daglig tjeneste. Universitetet i svenske Umeå evaluerte prosjektet, og kom til følgende konklusjoner:

  • Bruken av ESV førte ikke til økt maktbruk fra politiet, men maktbruken ble noe endret. For eksempel ble bruken av pepperspray redusert.

  • ESV kan erstatte bruk av skytevåpen i noen tilfeller, men ikke i alle.

  • Tilgang på ESV kan medføre redusert risiko for alvorlige skader og bruk av dødelig makt fra politiet.

  • ESV ble i hovedsak brukt mot mentalt ustabile personer med aggressiv, truende og farlig oppførsel.

  • Politibetjentene følte seg tryggere med ESV fordi de kunne gripe inn uten bruk av skytevåpen.
  • Utprøvingen har ikke hatt negativ innvirkning på befolkningens tillit til politiet eller politiets omdømme.

Ikke helt ufarlig

Men helt ufarlig er det ikke. Internasjonale studier viser at bruken av ESV, kombinert med risikofaktorer som kjent hjertelidelse eller langvarig narkotikabruk, kan være dødelig. Det er samtidig økt risiko for fallskader, brannskader og alvorlige øyeskader.

Politiet kommer ikke til å bruke ESV på personer som de vet er gravide eller har synlig dårlig helse, opplyser Lilletvedt.

– Det vil alltid være en helhetsvurdering i forkant. Men i settinger der skytevåpen er et alternativ, er dette et godt hjelpemiddel.

– Det er ubehagelig og paralyserende, men så er du egentlig helt fin igjen etterpå. Det er du ikke hvis vi skyter deg i låret eller overkroppen.


Foregangsland

Amnesty International har tidligere uttrykt bekymring knyttet til innføring av elektrosjokkvåpen, en bekymring som i stor grad baserer seg på erfaringer fra andre land.

Amnesty International har avdekket alvorlige overtramp ved politiets bruk av elektrosjokkvåpen i andre land. Blant annet har våpenet blitt brukt i situasjoner der det ikke var alvorlig fare for liv og helse, og for å gjøre jobben lettere under arrestasjoner, opplyser politisk rådgiver i Amnesty International, Gerald Folkvord.

– Elektrosjokkvåpen er et mindre dødelig våpen, men det er ikke ufarlig. Det kan påføre alvorlig skade og føre til at folk til og med mister livet. Det bør kun brukes der det er nødvendig for å beskytte liv og helse, men det er jo også det som ligger til grunn for de strenge reglene for norsk politi, sammenlignet med andre land.

– Norsk politi har gjort mye riktig. Mitt inntrykk er at skoleringen av politibetjentene er god. Politiet har gjort en veldig god jobb i prøveprosjektet, med kompetente folk som har fulgt prosjektet. Når det nå rulles ut over hele landet får vi bare håpe at de fortsetter den gode praksisen og ikke lemper på vurderingene de foretar seg, sier Folkvord til BA.