1. august i fjor drepte en mann i 40-årene ekteparet Herma og Odd Gjetsund på Otta. Mannen måtte i slutten av april i retten, hvor han erkjente de faktiske forhold, men ikke straffskyld på grunn av sin psykiske tilstand.
Påtalemyndigheten mente den tiltalte mannen var utilregnelig på handlingstidspunktet på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand, og at han derfor ikke kunne dømmes til straff i fengsel.
Statsadvokat Thorbjørn Klundsæter ba i sin prosedyre om at mannen dømmes til tvungent psykisk helsevern.
– Det er fullstendig meningsløst det som har skjedd. To mennesker har blitt drept fordi de åpna døra da gjerningsmannen ringte på. Det er den brutale virkeligheten i denne saken, sa Klundsæter før han prosederte videre på at mannen ikke kunne dømmes til straff i fengsel.
Det sluttet tingretten seg til, og dømte mannen til tvungent psykisk helsevern. Det kommer fram av dommen på 21 sider som kom tirsdag.
Mannen er også dømt til å betale erstatning for lidt økonomisk tap og oppreisningserstatning til de etterlatte. Til sammen får de etterlatte i overkant av 1,6 millioner kroner.
Ekteparet ble knivstukket og drept i sitt eget hjem, før likene deretter ble mishandlet. De faktiske forhold i saken var det ingen strid om gjennom rettssaken i tinghuset på Lillehammer.
Derimot var tiltaltes helsesituasjon et sentralt tema.
Sønnen til det drepte ekteparet: – Tror og håper det er rom for forbedring
Vil trolig ikke anke
Den dømte mannens forsvarer, Anders Gustav Bjørnsen, forteller at han ikke har konferert med sin klient etter at dommen kom, tirsdag formiddag.
– Men det er ingen overraskelse at han ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Her sto det mellom det eller ikke. Dersom han ikke hadde blitt dømt hadde han fortsatt vært under psykisk helsevern på institusjon, sier Bjørnsen.
– Det er vanskelig å se at det skal være meningsfylt å anke. Nå er de helsemessige problemene store om dagen, noe som betyr at om en annen form for omsorg ikke virker særlig påtrengende, fortsetter han.
At mannen måtte inn på en tvungen form for behandling var det aldri noen diskusjon om i retten. Den eneste uenigheten sto mellom bistandsadvokat Øystein Skurdal og forsvarer Bjørnsen vedrørende erstatning. De pårørende ønsket nemlig erstatning for utgifter til salgsprosessen av leiligheten til de avdøde.
Retten skriver i sin dom at de «er enig med forsvarer i at det ikke er rimelig at disse utgiftene kan kreves dekket som følge av dødsfallet, da enhver som mister sine foreldre må påregne slike utgifter når foreldrene faller fra»
– På erstatningsspørsmålet fikk vi god gehør for en del ting. Det er utbetalt betydelig lavere erstatning enn det som er påstått, sier Bjørnsen.
«Det ble under hovedforhandlingen påpekt at leiligheten har vært svært vanskelig å få solgt. Om dette skyldes at leiligheten har vært åsted for drap og at det kan ha holdt interessenter borte eller om det skyldes noe manglende etterspørsel i boligmarkedet i Otta, er uvisst», skriver retten.
Vant fram på nesten alle punkter
Bistandsadvokat Øystein Skurdal sier at de pårørende vant frem på 127 av 130 erstatningsposter for økonomisk tap.
– De tre postene som gjelder erstatning for salgsutgifter, har retten vurdert som en utgift som alle får på ett eller annet tidspunkt. Retten har derimot ikke tatt stilling til vårt påstandsgrunnlag om at datteren ville overta barndomshjemmet, om drapene ikke hadde skjedd der, sier Skurdal og fortsetter:
– Da hadde de heller ikke pådratt seg utgifter til salg. Oppreisningserstatningen er utmålt til et betydelig høyere beløp enn den vanlige standardsatsen som gjelder for etterlatte for drap, og den samlede oppreisningen ble utmålt til kr 1.400.000 kroner. Til sammen har vi vunnet frem med et krav på kr 1.652.455 kroner, som ikke er så langt unna påstanden.
Retten har lempet oppreisningserstatningen etter spesialregelen om erstatningsansvar for psykisk syke, slik at tiltalte selv blir ansvarlig for 392.000, mens det overskytende dekkes av staten under voldsoffererstatningsordningen.
Drapstanker
Mannen i 40-årene blir beskrevet av sine behandlere som en mann som i mange år har slitt med drapstanker og vold mot andre. Under hovedforhandlingen i Vestre Innlandet tingrett mente alle aktører i retten at den tiltalte mannen ikke fikk god nok hjelp.
Mannen hadde selv et ønske om å bli lagt inn ved Reinsvoll psykiatriske sykehus en måned før drapene, men ble i stedet lagt inn ved DPS på Lillehammer hvor han var i ti dager. Han har også selv hatt mye kontroll over hvor mye hjelp han faktisk trenger.
Statsforvalteren har konkludert med at mannen fikk forsvarlig helsehjelp.
Godt nok system?
I dommen spør også tingretten om det er et godt nok system i Norge for å fange opp de mest alvorlig psykisk syke.
«Ingen enkeltperson i kretsen rundt tiltalte kan lastes for drapene. Som samfunn må en imidlertid kunne spørre seg om vi har et godt nok system for i tide å fange opp de mest alvorlig psykisk syke og beskytte samfunnet mot at slike grufulle handlinger skjer»
Den tiltalte mannen har over 30 år i psykiatrien og sleit med drapstanker over lengre tid.
«Bevisføringen i denne saken etterlater et bestemt inntrykk av at her har vi som samfunn fortsatt en vei å gå. Det gjelder både om hva som må anses å være mest mulig optimalt behandlingsopplegg for denne pasientgruppen, og hvordan sikre bedre kunnskapsdeling om denne pasientgruppen innad i helsevesenet og mellom helsevesenet og politiet», skriver tingretten i dommen.
Vilkårsbrudd
Etter drapene har mannen i all hovedsak bodd på Dikemark. Ifølge en rapport derfra har den tiltalte vært involvert i 110 forskjellige episoder av vilkårsbrudd, vold og trusler ved institusjoner de siste 20 årene. Legen hans forklarte i retten at mannen har vært involvert i flere typer voldshandlinger, både tilfeldige og mer planlagte.
– Han har bedt sykepleiere hente medisin, gjemt seg bak døra og gått til angrep. Han har utsatt spesifikke medpasienter for vold og han har kastet gjenstander, urin og varm kaffe på sykepleiere, sa legen under rettssaken.
De pågrep den dobbeltdrapstiltalte: – Spilte klassisk musikk da han ble tatt
– Det er helt tomt
Også under rettssaken truet mannen statsadvokaten, og forklarte detaljert om hvordan han ønsket å ta livet av aktor Thorbjørn Klundsæter da han ble spurt om han hadde flere drapstanker. På rettssakens første dag hadde også mannen måtte gå ut av salen på grunn av sykdomsforverring. På bakrommet skal han ha forsøkt å ta kvelertak på legen som fulgte han gjennom saken, men ble stanset av to politibetjenter.
De rettsoppnevnte sakkyndige, psykiater Terje Tørrissen og psykolog Monica Flermoen, konkluderte med at den drapstiltalte 46-åringen trenger langvarig behandling på en institusjon.
– Han viser ikke et eneste følelsesuttrykk for den forferdelige handlingen. Det er helt tomt. Det viser også alvorligheten i dette, fortalte Tørrissen.
I Tørrissens og Flermoens primærpsykiatriske erklæring står det at tiltalte tilfredsstiller vilkårene for tvungent psykisk helsevern og at prognosen for bedring i hans helse er høyst usikker.
Retten bemerker også i dommen at det er høy gjentakelsesfare.
«Basert på overnevnte finner retten at det er ført bevis som viser at det foreligger en nærliggende og reell fare for at tiltalte vil kunne begå nye og alvorlige integritetskrenkelser, og at gjentakelsesfaren følgelig er høy»
Ble knivstukket over 30 ganger
Ønsket å forklare seg: – Jeg vet ikke hva som skjedde
