Domstolene på Fagernes, Gjøvik, Lillehammer og i Vågå ble i april 2021 slått sammen til Vestre Innlandet tingrett, med sorenskriver på Gjøvik. Sammenslåingen førte til færre domstoler, men alle rettsstedene på Fagernes, Gjøvik, Lillehammer og i Vågå ble beholdt slik at vi har like mange rettssteder som tidligere.

Alle rettsstedene er likeverdige. Det er ingen filialer. Lokalene er beholdt, og de ansatte har beholdt jobbene sine, men slik at sorenskriverstillingene på Fagernes, Lillehammer og i Vågå er gjort om til tingrettsdommerstillinger. Disse har ikke lenger ansvaret for administrative oppgaver slik at de har fått mer tid til dømmende virksomhet.

Dommerne og saksbehandlerne på det enkelte rettssted behandler i utgangspunktet de sakene som geografisk hører til rettsstedet. Domstolen har en felles postadresse og felles sentralbord på Gjøvik, men post til Fagernes, Lillehammer og Vågå behandles på disse rettsstedene.

Sammenslåingen, og det at det ikke er stedlig ledelse og administrasjon på Fagernes, Lillehammer og i Vågå, har ikke bidratt til sentralisering av ressursene. Et eksempel på det er at Vågå rettssted skal få nye lokaler fra 1. januar 2024. Lokalene vil bli dobbelt så store som lokalene de har i dag, med en rettsal på ca. 80 m2 og en flerbrukssal på 35m2.

Rettssalen vil bli fulldigitalisert etter moderne standard, og flerbrukssalen vil få videokonferanseutstyr. Videre skal det nå settes i gang et arbeide med å fulldigitalisere den største rettsalen på Fagernes, og flere rettsaler på Lillehammer vil også bli oppgradert med digitalt utstyr i 2022.

En rapport fra Riksrevisjonen pekte på et potensiale for å effektivisere domstolene. Før sammenslåingen av de fire domstolene var det bare den største domstolen, Gjøvik tingrett, som overholdt Stortingets krav til saksbehandlingstid både i sivile saker og straffesaker. Etter sammenslåingen har Vestre Innlandet tingrett klart å utnytte de samlede ressursene på en bedre måte, og vi overholdt saksbehandlingstiden på samtlige områder i 2021.

Domstollederstillingene i de nye domstolene ble lyst ut, og alle kunne søke disse stillingene. Søknadene ble behandlet av Innstillingsrådet for dommere, og utnevnelsene ble foretatt av Kongen i Statsråd. Domstolenes oppgave er blant annet å løse sivile tvister og dømme i straffesaker.

Domstolleders oppgave er å organisere denne virksomheten i den enkelte domstol. Samtidig er domstolleder også dommer, og deltar i den dømmende virksomheten. Domstolleder kan ikke delta i samfunnsdebatten på en friere måte enn andre dommere.

Det er positivt at Senterpartiet vil styrke økonomien i domstolene, men det må gjøres der det er behov for det.

Domstoladministrasjonens beregning av ressursbehovene ved Fagernes og Vågå rettssted for 2020 viste at disse rettsstedene, som hadde to dommerårsverk, etter sakstilgangen bare hadde behov for 1,2 dommerårsverk, noe som tilsier at dommerbemanningen ved de minste rettsstedene ikke bør styrkes ytterligere.

Ved Stortingets behandling av strukturreformen ble det presisert at det skulle være en minimumsbemanning ved rettssteder med færre enn fire dommerårsverk. Domstoladministrasjonen forholder seg strengt til dette.

Det er derfor ikke grunnlag for å legge til grunn at det vil bli færre tilsette ved de minste rettsstedene. Som det fremgår ovenfor er det heller ikke mangel på investeringer på disse rettsstedene.