Hva skal Valdres være om 10 år? 20 år? I 2100? Fortsetter folketallsutviklinga i den leia den er inne i nå, kan det se svart ut for regionen. Siden midten av 1980-tallet har befolkningstallet gått ned med ni prosent. I seg sjøl er det dramatisk. Men ser vi nærmere på talla, blir bildet enda mørkere.

For hoveddelen av nedgangen skjer i aldersgruppa 0–19 år. Av den totale nedgangen på 1759 innbyggere siden 1986, er 1405 i gruppa under 20 år. Så mye som 80 prosent av folkefrafallet skjer altså blant ungdommen.

Det må få varselsklokkene til å ringe for kommunene. Som professor Ulla Higdem ved Høgskolen Innlandet sier her i avisa: «Vi har kommet så langt at trenden med negativ utvikling i folketallet på flere områder ikke kan snus. Da må vi tenke og planlegge med realisme.»

Ordførerne er raske med å peke på sentraliseringa som årsak. Både da vi spurte ordførerne i Valdres-kommunene om folketallsnedgangen 3. kvartal og nå når vi har hele året under ett, trekker de fram politikken som blir ført fra sittende regjering. Det er mulig vi ikke kan forvente andre svar når alle ordførerne representerer opposisjonspartiene. Men det er en for enkel forklaring å peke på sentraliseringa.

Tenkinga i samfunnet, hvor maktsenteret er, hvordan og hvor arbeidsplasser, makt og styring blir utøvd, er sjølsagt ikke uten betydning. Men Valdres sitter sjøl med hovedansvaret for å utvikle regionen.

Er det mange nok lærlingplasser her? Tar vi godt nok vare på ungdommene som reiser ut for å ta utdanning? Gir skoler og fritidstilbud de unge grunner til å trives og ønske å bo i Valdres i framtida? Gjør vi nok for at de som vokser opp skal ha det godt i Valdres? Blir pengene på næringsutvikling og satsinger som Innovangsjon i Vang brukt riktig?

Boligmangelen i Valdres er prekær. Hallgrim Rogn i Innovangsjon SA sier til avisa Valdres at leiemarkedet er «en propp i systemet». Det finnes rett og slett ikke nok boliger, verken hus eller leiligheter, verken til heimflyttere, de som vil flytte ut av kjelleren til foreldrene, eller innflyttere. Ikke alle vil kjøpe eller bygge hus med en gang de flytter ut fra foreldrene, eller før de vet at de vil bli her ei stund. Da må det legges til rette for et mangfoldig boligmarked både for dem som vil leie og dem som vil eie.

Nå trenger vi en regional idédugnad. Vi trenger en strategi som får fram ideer, tenking utenfor skjemaet og løsninger som forplikter.