Gå til sidens hovedinnhold

Dramatisk nedgang i fødselstallene for Valdres

Antall unger født i Valdres har stupt med 40 prosent på 50 år.

Leiar Dette er ein leiar. Leiaren gir uttrykk for avisa si haldning.

Vi må erkjenne at Valdres og flere distriktskommuner har et synkende folketall i 25 år. Det sier professor Ulla Higdem til avisa Valdres. Hun er professor i demografiutvikling ved Høgskolen i Innlandet, og er fra Etnedal. Konsekvensen, mener hun, er at kommunene må ha en planleggingshorisont for at det blir færre innbyggere.

Les også

Henry Elias (1) er unik som etnedøl – foreldrene Trude (26) og Jostein (26) syns det er trist, og ser etter alternative løsninger

Å planlegge for synkende folketall er ikke en ordførers drømmescenario. Men tallene som avisa Valdres nå presenterer, viser nok ei dramatisk utvikling for Valdres. I 1970 ble det født 210 unger i Valdres. 50 år seinere har tallet stupt til 125. Det er en nedgang på 41 prosent. Som vi tidligere har skrevet om, blir det færre og færre yngre i Valdres. 80 prosent av folketallsnedgangen de siste 35 åra, har skjedd i aldersgruppa 0–19 år.

Når det blir færre unge og unge voksne, og flere pensjonister, blir det naturlig nok også født færre barn. Og færre unger får konsekvenser for barnehagestruktur, skolestruktur, og for for attraktivt det er å bo og leve i ei bygd er poden ikke har så mange lekekamerater å velge mellom, om noen i det hele tatt.

Les også

– Heldigvis er det noen år fram til skolestart i 2026

Én kommune har riktignok klart å holde på fødselstallet: Øystre Slidre har en liten oppgang på 50 år. Det er all grunn for Valdres-samfunnet til å finne ut av hva Øystre Slidre kommune har gjort for å hindre at fødselstallene går ned. Kommunen har også over tid hatt en stabil folketallsutvikling.

Fødselstallene svinger sjølsagt fra år til år. Men noe drastisk må skje, om de skal gå opp i Valdres. Ikke minst kan det bli ensomt for den ene i Etnedal som må gå aleine fra 1. til 10. klasse, om det ikke blir tilflytting til kommunen. Foreldrene til Henry Elias (1) vurderer derfor allerede nå om han skal starte på skolen ett år før, eller vente ett år, for å få flere klassekamerater. I utgangspunktet var det to unger født i Etnedal i fjor, men den andre familien har flytta. Det viser hvor sårbare lokalsamfunna blir når det er så få unger.

Les også

Professor med valdresrøtter ser i glasskula: – Vi må tåle å ha et synkende folketall som planleggingshorisont

Å vokse opp i et lite bygdesamfunn har sine positive verdier. Alle kjenner alle, det er oversiktlig og kan oppleves trygt og godt. Klasser med få elever kan også gi bedre tid til hver og enkelt elev. Men de gode sidene må være flere enn de negative. Victor Norman, som leda Distriktsdemografiutvalget, har sagt at vi kan få et Distrikts-Norge som ligner på en gamleheim. Med låge fødselstall må vi dessverre gi Norman rett i beskrivelsen.

Kommentarer til denne saken