Gå til sidens hovedinnhold

En pris for ytringsfriheten

Vladimir Putin jubla nok ikke over årets fredsprisutdeling. Bare det i seg sjøl ville forsvare årets vinnere.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Hvem som får Nobels fredspris har blitt storpolitikk for lengst. Da nå avdøde Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, innførte Kina sanksjoner mot Norge og norske interesser i Kina. Russlands president Putin kommer nok ikke til å sette Norge høgere oppe på lista over stater han liker nå.

En av årets vinnere av Nobels fredspris er nemlig den russiske redaktøren Dmitrij Muratov. Han har vært redaktør av den russiske avisa Novaja Gazeta, som med kritisk og undersøkende journalistikk har vært blant de største maktkritikerne i landet. Muratov deler fredsprisen med den filippinske journalisten Maria Ressa. Også hun har blitt drapstrua for maktkritisk, undersøkende journalistikk.

Ifølge Unesco er nesten 1200 journalister drept fra 2006 til 2019 på grunn av at de har avdekt kritikkverdige forhold. I 2020 ble 50 journalister drept på grunn av yrket sitt.

De tradisjonelle mediene har vært under press de siste åra. Ikke bare fordi mange bruker andre kanaler for informasjon enn nettavisene, som sosiale medier, men også fordi mektige aktører som den forrige amerikanske presidenten Donald Trump, har erklært at journalister er «fiender av folket». Trump spilte sågar opp hat og motsetninger i det amerikanske samfunnet ved å rette pekefingeren mot journalister.

Muratov og Ressa får prisen for «deres innsats for ytringsfrihet, som er en forutsetning for demokrati og varig fred», og under stadig verre forhold. Hvordan det er å kjempe for ytringsfrihet i Russland, vet Muratov alt om. Seks av journalistene i avisa hans har blitt drept.

Som Ressa sier: «Dette er det som skjer hvis du ikke har fakta. Uten fakta har du ikke sannhet, du har ikke tillit, du har ikke demokrati.»

Kommentarer til denne saken