Når kommunen utarbeider slike planer, er det lovpålagt å ha en medvirkningsprosess, for å sikre at alles stemmer blir hørt. I Nord-Aurdal kommune er det bred enighet, både i administrasjonen og blant politikerne, at man ønsker et stort engasjement rundt denne planen. Så hvordan får vi til det?

Mange oppfatter de kommunale samfunnsplanene som grå, kjedelige og diffuse, og ser man tilbake på en del vedtatte kommuneplaner rundt omkring, kan man nok trygt erkjenne at ikke alle har vært like «leservennlige». En plan skal ha som intensjon å tette gapet mellom nåsituasjonen og en ønskelige fremtidig situasjon. Det vil si at planen skal være et verktøy som ideelt sett bør ligge fremme på alle ansattes og politikers skrivebord. Den skal ligge der og engasjere og inspirere, og ikke samle støv i en skuff. For hva godt kan den gjøre der?

Planmyndigheten er kommunens ansvar; et stort ansvar som i en del kommuner ender med noe uklare prioriteringer for å hindre ubehag og støy. Samtidig ser man at mange kommuner virkelig har gjort et løft i å lage gode samfunnsplaner, og noe av det viktigste vi kommuneansatte gjør er å «stjele» gode ideer fra andre kommuner.

Så hvordan skal vår plan se ut? Skal den være veldig realistisk, eller skal vi tørre å sikte litt høyere enn det vi egentlig tror vi kan oppnå? Skal vi prøve å bli best på det meste, eller skal vi prioritere noen områder høyere?

Hvordan den endelige planen blir seende ut, vil tiden vise. En viktig erfaring fra andre kommuner er i hvert fall dette: Uten engasjement fra befolkningen er en slik plan lite verdt. Null verdt, vil mange si. Og det er ofte selve prosessen og engasjementet rundt det å lage planen, som har en vel så stor verdi som det ferdige produktet. Det er også i selve planprosessen engasjementet oppstår, ikke etter at den er ferdig vedtatt.

Planen er ikke juridisk bindende. Det vil si at alt som står der, ikke nødvendigvis blir fulgt opp. Men intensjonen og ønsket retning er viktig å stake ut, og så kan økonomi, vær og vind, flom og rasfare gi utfordringer underveis som kanskje setter kjepper i hjula på noe av utviklingen man i utgangspunktet ønsket.

Men en positiv utvikling handler om summen av mange tiltak, både det kommunen gjør, det næringslivet gjør, det frivilligheten gjør, og ikke minst de små og store valgene vi som enkeltindivid gjør hver dag. Å bli en bedre kommune å bo i er alles ansvar og alles mulighet. Det er summen av innsatsen som vil avgjøre resultatet.

Samfunnsdelen er derfor den viktigste arenaen for å drøfte en helhetlig og overordnet ønsket utvikling av Nord-Aurdal kommune. Aktuelle temaer vil være folkehelse, barn og unge, integrering, næringsutvikling, byutvikling, kultur og møteplasser, boligutvikling, landbruk, hytteutvikling, miljø og klima, aldersvennlig samfunn m.m.

Ikke alle er like glade i å si sin mening på et klassisk folkemøte, og mange kvier seg for å sende inn formelle innspillsbrev til kommunen. Dette gjør at kommunen kan gå glipp av mange gode ideer. For å engasjere flest mulig, har vi prøvd å gjøre det litt enklere å si sin mening.

På kommunens nettside www.nord-aurdal.kommune.no ligger det en link til et enkelt spørreskjema. Her kan man fylle inn de innspillene man vil, og man trenger ikke tenke på verken språk eller oppsett. Vi ønsker rett og slett små og store ideer om hvordan du ser for deg kommunen om 5–20 år.

Lykke til. Vi trenger din hjelp.