Nedbygging av natur. Negativ effekt på den pågående klimakrisen. Konsekvenser for beitenæringen. Konflikter med de etablerte bo- og hyttemiljøer. Økt forbruk som fører til økt forurensing og utarming av viktige grunnstoffer. Mindre matjord. Mer negativ stress. For utbyggeren. For naboen. For kommunedirektøren.

Mange av de aktuelle planer lider av gigantomani, noe som gjør det enda viktigere å delta i debatten.

Men jeg føler at det for min del har blitt litt meningsløst. Overordnete planer har blitt lagt, men ingen husker i hvilken skuff. Og om de dukker opp igjen, så kan de vel alltid endres på. Argumenter for økonomisk utvikling høres ut som «hakk i plata». Likedan høres også argumenter mot økologisk avvikling som «hakk i plata». Hvem gidder vel å høre på det lenger?

Så derfor heller et lite dikt. Av Trygve Skaug. Til en konfirmant.

Hva om det faktisk er vi

som holder jorda oppe

mellom hendene våre

litt sånn

som den

holde ballen i lufta-greia i gymmen

da skal den ikke havne i bakken

på vår vakt i hvert fall

avtale?

avtale

Er det dagens konfirmanter som skal redde morgendagens verden? Ikke dagens voksne?