Gå til sidens hovedinnhold

Et progressivt syn på utnyttelse av naturressursene

Ei bok fra 1811 bærer i seg dokumentasjon for et progressivt (framskrittsorientert) syn på utnyttelse av naturressursene. Framfor alt viser dette respekt for naturvitenskap – sunn fornuft med andre ord.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette til forskjell fra Naturvernforbundet sitt reaksjonære (bakstreverske) natursyn. De driver propaganda om dagen til fordel for noe de kaller «fleraldret skogbruk». Dette er for de nordlige (boreale) barskoger sitt vedkommende å motarbeide naturen, som naturlig tenderer til å danne homogene bestand (stikkord suksesjon).

Skal Naturvernforbundet syn tvinges gjennom blir trebygg bare for de aller rikeste i framtida!

Fra våren til ut på høstparten 1811 foretok daværende statsminister i Danmark-Norge Grev Chr. D. F. Reventlow ei inspeksjonsreise gjennom store deler av Sør-Norge. Han var ledsaget av kone og to sønner.

Reisa er skildret i boka «Min reise i Norge 1811» basert på hans nitidige dagboksopptegnelser, sist utgitt 1955 (Johannes Elgvin). Boka er ei fantastisk skildring av – med ei imponerende interesse for – folkets daglige jordnære utfordringer!

Av de største utfordringene han møtte – og tok tak i – var granbarkbilla sin ødeleggelse der det var aldrende granskog på middels og god granskogbonitet (næringsrik).

I eldre tid ble granbarkbilla benevnt på latin som Dermestes typographus. I vår tid er benevnelsen Ips typographus.

Særlig interessant er skildringa av hva som skjedde da han nådde fram til Kongsberg – datidas økonomiske/industrielle kraftsentrum i Norge.

Reventlow oppdaget et større område (Jondalen) som var så hardt angrepet av barkbiller at han fikk Bergmesteren til å stenge ei gruve inntil videre for å frigi mannskaper (50 mann) til å hogge ned og begynne og brenne køl. Likeledes ble Stattholderen anmodet om å stille til disposisjon 50 mann fra militæret til samme formål. Dette var tiltak for å berge verdier. Trekøl var ei svært viktig ressurs.

Sitat fra side 46:

«Den 26de julii toge vi gelejdede af Overberghauptmanden, igjen til skovs, og besaae Jondals-Skoven der er meget stærkt angreben af Dermestes typographus. Man besluttede, for at standse denne Ødeleggelse, at strax indstille Arbejdet i Julie Marie Grube, og at anlægge sammes Belæg, 50 mand, til at nedhugge og paa Stedet forkulle de angrebne Træer. Tillige blev besluttet at anmode Statholderen om, at give 50 Mand Militaire til Hjælp, til hastigen at nedhugge og forkulle de angrebne Træer, paa det skovenes, og derved Kongsbergs, Undergang kunde forebygges.»

Barkbiller er alt annet enn noe nytt, sjøl om det kan virke slik i nyhetsoppslagene når sommeren er et faktum i Norge.

Poenget har hele tida vært å følge med på granskogbestandenes utvikling, og sørge for å utnytte dette flotte trevirket og den fornybare ressursen – før barkbillene kommer og reduserer det til «trekølråstoff».


Arild Haglund, medlem av «Kølabrennerslekta» fra Hedalen og omegn

Kommentarer til denne saken