VALDRES: – Vi er veldig glade for at vi endelig kan starte opp igjen, sier Silje Diserud og Anne Karin Gunnarsdatter, gruppeledere for Treffpunkt Valdres.

Treffpunkt er for barn mellom 6 til 16 år, som har noen nær seg som er alvorlig syk eller som har mistet noen. Her kan barna treffe andre barn og unge som er i en liknende situasjon. De treffer trygge voksne som har tid til å lytte, leke og dele.

Møteplassen har vært stengt i lang tid i forbindelse med pandemien, men øyner nå muligheten for å sette i gang igjen.

Viktig tilbud

Anne Karin tror Treffpunkt er en viktig møteplass for de som trenger det, særlig i tiden vi er inne i nå.

– I en tid med mye ensomhet og sosial distansering er det ekstra viktig å ha gode trygge møteplasser. Barn og unge som har alvorlig sykdom i familien eller som har mistet noen kan ha god nytte av å møte andre som har opplevd det samme. Da ser de at det finnes andre som har det likt som dem og at de ikke er alene. Om de vil snakke om sykdommen eller andre ting, er opp til dem, forklarer gruppelederen.

– Vi vil gjøre masse fine aktiviteter, og vi overholder selvsagt smittevernet på Treffpunkt. Hele tiden vurderes det ut fra smittesituasjonen om det er forsvarlig å møtes, sier Silje.

Hun legger til:

– Alle som er nysgjerrig på hva Treffpunkt er hjertelig velkommen til å ta kontakt.

Må ikke glemmes

Onsdag 22. september markeres den nasjonale Pårørendedagen for femte gang. Det er Pårørendealliansen som står bak initiativet, og flere organisasjoner er med.

Årets tema er barn og unge som pårørende, og Kreftforeningen vil bruke dagen til å ha spesielt fokus på unge voksne.

– 65 000 norske barn og unge voksne har eller har hatt en forelder som har kreft. Likevel vet vi for lite om dem. Hva gjør det med deg i en ustabil tenåringstid å vite at du snart kommer til å miste en av dem du er aller mest glad i, og som alltid har vært der? Hvilke tanker og følelser dukker opp, og hva har du aller mest behov for?, spør Kreftforeningen.

– Unge pårørende blir ofte "glemt". Mye skyldes at det er for lite kunnskap om hvordan pårørende faktisk har det. De blir sjelden spurt: «Hvordan går det med deg?». Men vi må anerkjenne at denne gruppen finnes og legge bedre til rette for dem, sier distriktssjef i Kreftforeningen, Berit Jevnaker.