Fellesskapets betydning i en krisetid

LÆRDOM: Den kanskje viktigste lærdommen er denne: Land – som vårt – med et sterk stat hvor vi løser viktige oppgaver i fellesskap, klarer seg bedre gjennom slike kriser enn land hvor folk stort sett overlates til seg selv, som i USA., skriver Rigmor Aasrud.

LÆRDOM: Den kanskje viktigste lærdommen er denne: Land – som vårt – med et sterk stat hvor vi løser viktige oppgaver i fellesskap, klarer seg bedre gjennom slike kriser enn land hvor folk stort sett overlates til seg selv, som i USA., skriver Rigmor Aasrud.

Av
DEL

AKTUELT (Gudbrandsdølen Dagningen)
Det er åtte uker siden Koronapandemien brått snudde opp ned på samfunnet vårt. Mange er blitt alvorlig syke og mange er døde.

Nesten 370.000 har søkt om dagpenger fordi de er permitterte. De er usikre på når og om de kan komme tilbake til sin gamle jobb. Fordi vi har penger på bok, har vi kunnet bevilge hundrevis av milliarder til ulike tiltak for å hjelpe til slik at folk og bedrifter kan komme seg noenlunde helberget gjennom krisa.

Det har vært massive hjelpepakker til næringslivet. Stortinget har sikret at også arbeidsfolk har fått en anstendig kompensasjon ved permitteringer. Det var viktig fordi Regjeringen foreslo å kutte arbeidsgivers ansvar for lønn ved permittering fra 15 til 2 dager. Da hadde kostnadene blitt flyttet fra bedrifter til arbeidsfolk.

Selv om det har kommet hjelpepakker til mange bedrifter, er det fortsatt mange som opplever usikkerhet og utrygghet. Dette jobber vi iherdig for å rette på. Til tross for det kan ikke alle bedrifter reddes. I flere bransjer avhenger framtiden av hvordan våre vaner endres. Når tør vi oppsøke kinosaler og konsertlokaler igjen, selv om helsemyndigheter sier det er trygt nok nå?

Kommer de utenlandske turistene tilbake allerede neste år og hvordan endres våre ferievaner? Vi kan bevilge mer penger til å framskynde vei- og jernbaneutbygging og sikre jobber i entreprenør- og bygge bransjen. Men vi kan ikke bevilge oss til at flere utlendinger legger sommerferien til Norge. Vi kan sørge for at folk som er permittert eller ledige inntektssikring. Men velger folk å handle på nett framfor i butikkene, vil det bli færre jobber i butikkene.

Poenget er, når vi skal få fart i økonomien igjen, er det viktig å ha dette perspektivet for øye: Noen vil være rammet hardere og lenger enn andre. Det er stor fare for at det vil gi økte forskjeller, altså ny fart på en utvikling vi har sett en stund. Men som til nå har vært drevet fram av høyrepolitikken.

Nå må det satses massivt på å få de de som ble permittert eller ledige på grunn av pandemien tilbake i jobb. Også de som ikke får muligheten til å gå tilbake til den jobben de mistet. Utdanning og omskolering er ett virkemiddel. Nyskapning og entreprenørskap et annet. I tiden fremover er det avgjørende at politikken legger til rette for aktivitet.

Det må lønne seg å gå på jobb eller utvikle sin egen kompetanse eller kompetansen til sine ansatte. For mange bransjer vil det ikke være mulig å fortsette helt som før, for mange bransjer vil det ta tid før man kommer tilbake til samme aktivitetsnivå som før. Men det må legges til rette for at folk kan få utnyttet sine evner, og sin vilje, til å jobbe og til å lære.

Den kanskje viktigste lærdommen er denne: Land – som vårt – med et sterk stat hvor vi løser viktige oppgaver i fellesskap, klarer seg bedre gjennom slike kriser enn land hvor folk stort sett overlates til seg selv, som i USA. Det er her politikken virkelig viser at den kan gjøre en forskjell for enkeltmennesket. Slik sett setter også krisa ropet om lavere skatter i et spesielt lys. Det er opplagt at vi trenger et spleiselag der alle bidrar, både personer og bedrifter.

Rigmor Aasrud, stortingsrepr. (Ap) Oppland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags