Assisterende vegdirektør besøkte Stamvegutvalgets årsmøte

Fra 1. januar 2019 har Samferdselsdepartementet arbeidet mot NTP 2022-2033 med en ny modell for prosess og organisering. Modellen innebærer store endringer i forhold til tidligere metoder for å arbeide med NTP.

DEL

Filefjell: Assisterende vegdirektør, Per Morten Lund, orientere nærmere om nyordningen og de viktigste konsekvensene av denne under Stamvegutvalgets årsmøte på Filefjellstuene 28. juni 2019.

Et mer overordnet NTP

Omorganiseringen, som startet allerede 1. januar 2019, får konsekvenser både innad i Vegdirektoratet og ut i de nye fylkeskommunene. Samferdselsdepartementet har tatt sterkere styring over NTP-arbeidet og en styringsgruppe i SD med virksomhetslederne fra transportetatene ledes av departementsråden. Fylkeskommunene involveres politisk i egen prosess.

Endringene skjer i tråd med regionreformen og fra 1. januar 2020 overtar fylkeskommunene ansvaret for administrasjonen av fylkesveiene. Rundt 1850 stillinger overføres fra SVV til fylkeskommunene (regionene). Vegdirektoratet (i Oslo) krympes ned og seks landsdekkende divisjoner opprettes.

NTP skal bli mer overordnet, det vil si at i tillegg til å dekke transportbehovene for næringsliv, markeder, TS, klima og teknologi skal det i større grad prioriteres etter samfunnsøkonomisk nytte og ha fokus på kostnadsreduksjon og kostnadsstyring.

- Den nye organiseringen henger helt klart sammen med regionreformen. Vegdirektoratet blir mindre og seks nye divisjoner oppstår. Nasjonal Transportplan skal bli mer overordnet. Fylkeskommunene vil tidligere bli politisk involvert i prosessene, men det gjenstår en avklaring i forhold til offentlige høringer, fortalte Lund.

Stamvegutvalgets delegater mente at en kort eller uavklart høringsprosess var bekymringsfullt, og vil samles igjen når en forsinket Riksvegutredning foreligger senhøsten 2019.

«Godt nok»

- I tiden fremover vil vi se et tydelig signal om å motivere i retning av økt nytte og kostnadsbesparende tiltak i forhold til allerede planlagte og nye vegprosjekt. Denne ordlyden er krystallklar i bestillingen fra Samferdselsdepartementet, fortalte Lund.

Å vurdere en løsning som «god nok», der dette er hensiktsmessig, i stedet for å jage en perfekt og tidkrevende løsning, skal i større grad vektlegges. Per Morten Lund forklarte at dette henger sammen med en forventet befolkningsvekst inn mot 2050, teknologisk utvikling, klima og regional utvikling. En fremtid i rivende utvikling skal ikke ha for tunge, overordnede planer.

- God mobilitet blir ikke mindre nødvendig i fremtiden, men vi kan ikke gape større enn vi klarer å forutse. Har vi tenkt vidt nok når vi vi utarbeidet de ulike planene? Det spørsmålet må nok stille oss på nytt, sa Lund.

Roste «Valdresmodellen» og Stamvegutvalget

Testprosjektet for ny samspillenterprise-modell mellom Hande og Øylo på E16 har nå fått tilnavnet «Valdresmodellen». Dette ser vi trolig mer av fremover, i følge Lund.

Les mer om testprosjektet her

- Denne modellen, der vi i stor grad gjenbruker eksisterende veg, har blitt godt mottatt både lokalpolitisk og av de enkelte entreprenørene. Den viser seg også å være kostnadseffektiv. Samtidig mener jeg at organiseringen for å tenke E16 helhetlig mellom Bergen og Sandvika, gjennom Stamvegutvalget, er en god måte å jobbe for gjennomføring av et nasjonalt viktig og langsiktig vegprosjekt, avsluttet Lund.

Strekningsvis status for E16 pr juni 2019

Gjennomgang av regionenes oppdatering om E16 mellom Bergen og Sandvika er fast post på Stamvegutvalgets årsmøte.

Artikkeltags