Selv er jeg i utgangspunktet skeptisk til oppløsning av Innlandet, men vil stemme for hvis det er et sterkt ønske hos befolkningen. Det vises gjennom stort oppmøte (mer enn 50 prosent) og klart flertall (mer enn 55 prosent) i folkeavstemningen. Resultatet av folkeavstemningen vil av meg tillegges mindre vekt jo lengre man fjerner seg fra disse grensene.

MDG stemte av gode grunner for folkeavstemning. Likevel ser jeg utfordringer i hvordan vi skal behandle resultatet. Flere mente et nei til folkeavstemning ville vært et signal om at man ikke bryr seg om hva folket mener. Nå får vi vite hva folket mener. Men hva gjør vi hvis signalet fra folket ikke er tydelig?

I 2017 evaluerte Nordlandsforskning og Bygdeforskning bruk av folkeavstemninger i forbindelse med kommunereformen. Der går det frem at 65 prosent av de spurte mener folkeavstemninger bør være bindende for politikerne. Hele 75 prosent mener et vedtak i strid med folkeavstemningen bidrar til økt politikerforakt. Ingen politikere ønsker mer forakt.

Jeg kommer likevel ikke til å låse meg til valgresultatet. Valgoppslutning spiller nemlig også inn. Samme undersøkelse viser at et klart flertall mener oppmøtet må være over 50 prosent for at resultatet skal være et «tydelig uttrykk for folkeviljen». Det er en vurdering jeg støtter.

Vi politikere må også ta stilling til seiersmarginen. Det vil bli svært krevende å få ut informasjon, skape en opplyst debatt og gjennomføre avstemningen midt i en pandemi og med svært kort tidsfrist. Det vil koste penger og innsats og prosessen vil neppe bli optimal. Trolig vil det også påvirke resultatet.

En oppløsning av Innlandet er i seg selv en ny, stor regionreform. Det er dyrt og krever nye, store omstillinger fra ansatte som knapt har kommet seg etter forrige runde. Større endringer bør kreve større flertall. Særlig når det skal avgjøres under tidspress midt i en pandemi.

Folkeavstemningen på nyåret vil være rådgivende. Det er fortsatt politikerne som må ta avgjørelsen. Et av de tydeligste rådene i rapporten fra Nordlandsforskning og Bygdeforskning er at man åpent og tidlig i prosessen må avklare hvordan resultatet vil bli tolket. Hvor stort skal frammøtet være for at en folkeavstemning betraktes som et tydelig råd? Skal det stilles krav til kvalifiserte flertall for at for at folkets råd blir vurdert som tungtveiende? Da vet velgerne hva de har å forholde seg til.

Nå vet dere hva jeg mener. Et tydelig råd er for meg mer enn 50 prosent oppmøte og et flertall større enn 55 prosent. Håper flere representanter og partier også vil avklare sine standpunkt i god tid før avstemningen.