Gå til sidens hovedinnhold

Fornøyd med at regjeringas klimaarbeid skal være i tråd med bærekraftmålene

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er fornøyd med at intensjonsavtalen om utslippskutt i jordbruket ligger til grunn og at regjeringa slår fast at klimaplanen skal være i tråd med bærekraftmålene.

Valdres/Norge: Intensjonsavtalen ble inngått mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag og staten i 2019. Jordbrukskapittelet i klimameldinga som regjeringa la fram i dag bygger i stor grad på intensjonsavtalen.

– Det er bra at regjeringa i klimameldinga slår fast at matproduksjon ikke kan foregå uten klimagassutslipp og at regjeringa mener at det er rimelig at jordbruket reduserer klimagassutslippene sine i mindre grad enn andre sektorer, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det skriver de i en pressemelding.

Mange hensyn skal balanseres

Hoff er fornøyd med at regjeringa nå begynner å se klimapolitikken mer i sammenheng med hele bærekraftarbeidet. Våren 2021 skal regjeringa legge fram en handlingsplan for bærekraftmålene. I stortingsmeldinga slås det fast at klimaplanen skal være i tråd med bærekraftsmålene.

– Regjeringa skriver i innledninga til klimameldinga at vi også må lykkes med å ta oss av andre hensyn, som økonomi, mattrygghet, naturmangfold og klimatilpasning. Det var hovedbudskapet fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag da vi leverte høringsinnspill i mai 2020. Bærekraft handler om sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Jordbruk er en kompleks aktivitet både på den enkelte gard og på samfunnsnivå og kan ikke optimaliseres bare ut ifra én faktor, sier Hoff.

Les også

Liten vilje til å satse på klimaomstilling i jordbruket

God areal- og ressursbruk som fundament

I omtalen av jordbruket skriver regjeringa at «Politikken skal utviklast slik at han best tek hand om og balanserer omsyna til dei landbrukspolitiske måla i heilskap, inkludert klima og miljø, matforsyning, berekraft, naturressursgrunnlaget og helse. Det er òg behov for betre kunnskap og praksis for karbonopptaket i jord, jordhelse og berekraftig bruk av jordbruksareala.»

– Det er helt avgjørende at klimatiltak ikke bidrar til å forsterke den pågående utviklinga der jordbruksarealer går ut av drift, utmarksbeiter går ut av bruk, og gardsbruk legges ned. De mindre gardsbrukene er avgjørende for å kunne bruke norske arealressurser på en god måte. Og det er god areal- og ressursbruk som må være basisen for politikken, sier Hoff.

Kanaliseringspolitikk og norske ressurser

Hoff legger vekt på at jordbruksarealer som er egna for å produsere mat rett til folk må prioriteres til det, at drøvtyggerproduksjonen i større grad må baseres på beite og gras, mens svin og fjørfe er dyreslagene som omsetter avfall og rester fra annen produksjon mest effektivt.

– Men ser vi bare på klimagassutslipp i den enkelte produksjon og per kilo produkt, ser det bedre ut å produsere mjølk i Østfold enn på setra i Valdres. De beste kornarealene er også de mest effektive grasarealene. Men det er jo ikke riktig ressursbruk å produsere mjølk på god kornjord. Det er i de mer marginale områdene vi vil ha hoveddelen av drøvtyggerne, og det er det som har vært hovedprinsippet i norsk jordbrukspolitikk helt siden 50-tallet da vi begynte å utvikle kanaliseringspolitikken, sier Hoff.

Les også

Regjeringen dropper kjøttkutt som klimatiltak, dermed går ikke arbeidsplasser tapt i landbruket

At ensidig fokus på reduserte klimagassutslipp ikke alltid går hånd i hånd med god bruk av norske ressurser finnes det flere eksempler på.

– Høy andel kraftfôr til mjølkekyrne gir lavere klimagassutslipp enn grovfôr og utmarksbeite. Videre er ofte importert kraftfôr produsert med lavere klimagassutslipp enn norsk kraftfôr, fordi avlingsnivåene i mange land er høgere og transportutslipp utgjør en veldig liten del av regnestykket, forklarer Hoff.

Jordbruket og næringsmiddelindustrien avgjørende for grønne arbeidsplasser

Regjeringa slår i klimaplanen at nordmenn i 2030 fremdeles skal kunne bo i levende byer og bygder og jobbe i livskraftig næringsliv i heile landet.

– I den sammenheng skulle vi ønske at jordbrukets og næringsmiddelindustriens avgjørende rolle for arbeidsplasser over hele landet hadde vært løftet fram. Norsk næringsmiddelindustri er den største industrien vi har i Norge utenom olja, og uten et norsk jordbruk som råvareleverandør ville all foredlingsindustri vært flyttet til land med lavere produksjonskostnader, sier Hoff.

Hun løfter også fram et mangfoldig jordbruk over hele landet som grunnlag for også andre arbeidsplasser.

– Én arbeidsplass i jordbruket gir to lokalt. Det gir næringsgrunnlag for elektrikere, snekkere og veterinærer over hele landet. Det gir barn på skolen og innkjøp i nærbutikken. Et familieeid jordbruk med garder tilpasset ressursgrunnlaget over hele landet gir oss viktig beredskap og basis for gode liv i levende lokalsamfunn, sier Hoff.

Regjeringa må ta ansvar i handelspolitikken

For å kunne opprettholde dette jordbruket er det avgjørende at handelspolitikken ikke fører til økt import av matvarer vi kan produsere i Norge. I intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringa om reduserte klimagassutslipp ligger det fast at klimatiltak i jordbruket ikke må føre til karbonlekkasje, det vil si økt import av mat.

– Nå er det på høy tid at regjeringa faktisk begynner å ta ansvar for å unngå karbonlekkasje i form av økte importkvoter for kjøtt og meieriprodukter i handelsavtaler. Denne viljen har vi sett lite til i de pågående forhandlingene med Storbritannia om en ny handelsavtale, sier Kjersti Hoff.

Les også

Nytt regnestykke fra Sp: – Vi frykter masseslakt av norske husdyr

Kommentarer til denne saken