Å slå langs vegkantene er en nødvendighet for blant anna å ivareta sikkerheten for dem som bruker vegene. I avisa fikk vi nylig et godt eksempel på hvordan det kan bli om slått forsømmes.

På de kommunale vegene i Nord-Aurdal er man åpenbart på etterskudd med arbeidet som kan bidra til frustrasjon hos bilistene, faktisk også utfordrende situasjoner slik som beskrevet i avissaka.

De kommunale vegene i Nord-Aurdal er intet særtilfelle, slåtteproblematikken er gjengs mange steder. Man er både på etterskudd med arbeidet, og det er også nokså klart at det settes av for lite midler til den slags arbeid.

Da tenker vi også på behovet for å rydde vegetasjon langs veglinjene mer organisert enn det som blir gjort nå. Vi opplever at det tas et skippertak nå og da, men at det er langt nær det som er behovet både langs kommunale veger, fylkesveger og riksvegene.

Det ble uttalt til avisa i fjor da denne problematikken var oppe da også at det fra vegeiernes side var mangel på penger til formålet som var årsaka til at man ikke klarte å holde tritt med behovet. Ja, for det gror bedre enn det noen gang har gjort.

Kantslått handler også om å forebygge i ordets vide forstand, og vegetasjonsrydding i et større omfang med hogging og fjerning av grovere vegetasjon, gjennomføres for å sikre bedre sikt slik at vi ikke minst oppdager vilt før dyra krysser vegbanen.

Hvert år skjer det et stort antall viltpåkjørsler langs norske veger som kanskje kunne vært redusert betydelig om man hadde jobbet mer målretta med å opprettholde siktlinjer og fjerne vegetasjon langs vegnettet.

Det er også en kjensgjerning at det går noen liv i trafikken hvert år på grunn av sammenstøt med vilt, ikke minst skjer det mange kollisjonsskader som med mer forebyggende arbeid garantert kunne vært redusert. De realøkonomiske kostnadene av, for eksempel, en dødsulykke er beregnet til drøye 6,4 millioner kroner, inklusive kostnader til søk, slakt og frakt/destruksjon.

Dette er egentlig velkjent problematikk, men fortsatt går det seint med å gjøre en virkelig innsats som monner på området. Dessuten bør dette være et kontinuerlig arbeid, rydding av vegetasjon er et tiltak som man vet har effekt. Dessuten vet man at skog og vegetasjon vokser seg frodig på kort tid.

Det har i seinere tid vært mye oppmerksomhet omkring det forsømte vegvedlikeholdet som i stor grad rammer fylkesvegnettet. Som sagt handler dette om mye mer enn å legge ny asfalt. Vi har også mange eksempler på at manglende vegvedlikehold rammer det kommunale vegnettet. Når man ikke klarer å holde tritt med behovet, vokser unektelig problemene seg større år for år.

Derfor bør man kanskje også tenke litt alternativt. Hva om man hadde invitert med forsikringsbransjen til å være med på et helt nødvendig krafttak for en ryddedugnad langs vegnettet? Det vil antakelig fort la seg betale gjennom mindre skadefrekvens og en tryggere hverdag for dem som er avhengig av vegnettet.