Bli en god hovmester på din egen fuglerestaurant!

Kjøttmeis.

Kjøttmeis.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kjøttmeis, blåmeis og gråspurv er blant fugleartene som holder til utenfor husene våre året rundt. Omtrent 20 prosent av fugleartene i Norge rømmer ikke landet når vinterkulda fester grepet, men holder oss med selskap gjennom den mørkeste årstiden.

DEL

Å legge ut mat til fuglene om vinteren er en gammel tradisjon. Ingen matrester skulle gå til spille, samtidig som mennesket til alle tider har gledet seg over fuglenes fine farger, livlige låter, kvikke bevegelser og deres store mangfold. Det kan være utfordrende å være småfugl når gradestokken viser minusgrader, dagene er korte og store deler av landskapet er dekket av snø.

Man kan skjønne at iveren etter å hjelpe er stor hos mange. I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring, og disse kjøper ca. 16 000 tonn med «villfuglmat» årlig.

Tas for gitt

Fuglelivet er noe vi i stor grad tar for gitt. Vi tenker kanskje ikke over det, men enkelte fuglearter er i dag ganske avhengige av velvillige mennesker som passer på at fôringsbrettet er fylt. Ikke minst gjelder dette gråspurven, som fant mer å spise på den tiden det fantes flere aktive småbruk med husdyr og spillkorn. Samtidig skal vi huske på at de fleste standfugler er godt tilpasset et røft klima, og evner å finne sin egen mat. Men med riktig meny besøker de gjerne fôringsbrettet likevel. Maten på fôringsbrettet utgjør et verdifullt og lettvint bidrag i en årstid som tidvis er ekstra utfordrende.

Spe på med litt av hvert

Med litt havre, hvete og hirsefrø utvider du spekteret av fugler du kan forvente besøk av. Mange fugler setter også pris på bær og frukt. Havregryn er også god fuglemat, og ikke til skade for fuglene, slik mange tror. På alle restauranter er det viktig med en god meny, tilfredsstillende hygiene og matro. Får fuglene dette, har du lykkes som hovmester. Og du kan gå vinteren i møte med hyggelig selskap og en meningsfull aktivitet.

Artikkeltags