Gå til sidens hovedinnhold

Gravde seg fram til industritegn fra jernalderens tid i Hedalen

Sist uke ble det gjennomført arkeologisk utgraving av fem kullgroper på Teinvassåsen i Hedalen. Prosjektleder var Kathrine Stene, forsker og arkeolog fra Kulturhistorisk museum ved universitetet i Oslo. Birgitte Bjørkli var utgravingsleder.

HEDALEN: Det var i forbindelse med reguleringsplan for Teinvassåsen at det ble registrert sju automatisk fredede kulturminner, kullgroper, innenfor planområdet. To av kullgropene blir bevart gjennom planen.

– Arkeologene fortalte meg at selv om de nå bare har funnet kullgroper, så er det nesten helt sikkert også et såkalt jernvinningsanlegg i samme området, sier Svein Arne Nordby, som er styreleder i Teinvassåsen-Vassfaret Utvikling AS.

– Interessant er det da at det lille vannet som ligger mellom nordenden av Damtjern og Trestikka, og som på kartene feilaktig er kalt Brennputten, egentlig heter Milebrendputten. Kanskje det er en forbindelse her?

Saken fortsetter under bildene.


Framstilling av jern

Jernalderen i Norge strekker seg fra ca. 550 f. Kr. til ca. 1050 e. Kr. I denne perioden ble jern i stor grad brukt til våpen og redskaper. Råstoffet var blant annet myrmalm.

En omfattende prosess måtte til før jernet var klart til bruk. Kull var i yngre jernalder og middelalderen en viktig del av denne prosessen, og kullgroper ble brukt til fremstilling av kull.

Valdres – viktig område for framstilling av jern

I prosjektplanen for utgraving av kullgroper på Teinvassåsen leser vi at kunnskapen om jernvinna i Valdres er knyttet til Øystre Slidre og især til Beitostølen, der undersøkelser av jernvinneanlegg med tilhørende kullgroper har vist at den mest intensive jernproduksjon foregikk i tidsrommet fra år 1000 og til siste del av 1200-tallet.

Ifølge arkeologene var det i stølsregionen i Valdres tallrike jernvinneanlegg og kullgroper, og regionen er derfor ansett som et av våre viktigste områder for jernproduksjon i jernalderen og middelalderen.

Tydeligst er de mange jernvinneanleggene fra middelalderen, godt synlige fordi det inngår kullgroper i anleggsstrukturen.

Mange anlegg i Sør-Aurdal

Kullgropene på Teinvassåsen ligger vel 900 meter over havet. Her er det åpen bjørk- og furuskog og mange myrer. Det lå med andre ord til rette for jernutvinning.

I kulturminnedatabasen Askeladden er det oppført 239 kullfremstillings-anlegg og 22 jernvinneanlegg i Sør-Aurdal kommune.

Kulturhistorisk museum antar likevel at det finnes mer enn 700 jernvinneanlegg i kommunen, og at de fleste kan dateres til middelalderen. I tillegg ligger det så mye som 5000 kullgroper i det samme området.

Utgravingene på Teinvassåsen

Før feltarbeidene startet, ble trær, i og ved, kullgropene fjernet. Undersøkelsene ved gropene ble gjennomført ved hjelp av gravemaskin.

Hensikten var å avklare gropenes form ved å avdekke bunn-planet. Det ble tatt ut kullprøver for treartsbestemmelse og C14-datering.

– Foreløpig kan jeg si at vi ikke får svar på alder og treslag før prøvene vi sender fra gropene, er analysert ved laboratorier i Danmark og Sverige (vedart og radiologisk/C14 datering), og at vi ikke kunne se hvordan veden var stablet i disse gropene, sier utgravingsleder Birgitte Bjørkli. – Kullgropene vi har gravd ut, var ganske store (gjennomsnittlig diameter 5–7 m), og hadde oval form.

Besøke gropene?

Dag Nordby, som bistod med gravemaskinarbeider, har bare delvis fylt igjen gropene slik at de ikke skal være farlige for beitedyr. Det betyr at det er mulig å ta en titt på det vertikale snittet i gropene.

– Det er enkelt å følge skiløypa fra sørenden av Damtjern. Da finner man en utgravd grop til venstre når man kommer opp den første bakken, sier Svein Arne Nordby.

– De fire andre gropene ligger da på andre siden av høydedraget mot Trestikka. Det er lett å se hvor gravemaskinen har kjørt.

Husk at gropene er fredet, og at man ikke skal grave i dem!


Kommentarer til denne saken