Meiningar Dette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Jeg har lest kommunens tilbakemelding i «varslersaken» som nå verserer – gjengitt i avisa Valdres 28. juli.
Ord mot ord i varslingssaka: Rådmannen avviser at han har gitt reprimande eller har bedt varsleren om å slutte
Jeg tenker – hva skal alle vi på Tingvang tenke som har relativt godt innsyn i hva som egentlig har foregått?
Hva skal vi tenke om tillitt og lojalitet til vår ledelse etter de svar som er gitt?
Forstår dere ikke at det blir særdeles vanskelig å ha noe som helst tillitsforhold til dere som ledere etter hvordan dere til nå har håndtert denne saka?
Ordføreren er tydelig på å omtale «varselet» og fått stadfestet av administrasjonen at dette er behandlet etter arbeidsmiljølovens bestemmelser og «kvittert ut». Vi andre avventer spent «konklusjonene».
Det sies derimot ingenting om «behandlingen» av «varsleren» utover å stadfeste at vedkommende fortsatt er ansatt i Øystre Slidre kommune.
La det være helt tydelig – denne saka er ikke «kvittert ut» før «varsleren» er trygt tilbake i jobb med den beklagelse og oppreisning som vedkommende er berettiget!
Det varselet rådmannen har mottatt ved flere anledninger er en mild tilbakemelding om at det er personer i vår organisasjon som over tid har vært utsatt for et så stort arbeidspress at det går på helsa løs.
Uten respons eller synlige tegn til endringsvilje velger varsleren etter en tid å gå ett steg opp i ansvarsstrukturen – nemlig ordføreren. Det må vedkommende ha sin fulle rett til å gjøre!
Kommunen avslo avisas ønske om innsyn i varslingsbrevet – Statsforvalteren mente noe annet: «Hvordan en rådmann oppfattes som leder, vil være av allmenn interesse»
Vedkommende har bare «tatt pulsen på» organisasjonen vår slik den framstår «rundt kaffemaskinen». Det er prisverdig at vedkommende har følt ansvar og plikt til å framsette dette varselet. Varselet er i realiteten framsatt på vegne av mange av oss selv om varsleren akkurat nå nok føler seg aldeles alene i det vedkommende nå står i.
Vi ser dessverre resultatet av en langt framskredet fryktkultur på Tingvang som fører til at enkeltmedarbeidere velger å beskytte seg selv og eget ansettelsesforhold. Derfor er det få – om ingen som ønsker å stå fram. For meg som pensjonist «med litt etterrakst» trenger ikke frykte noe. Da får jeg ta jobben med å prøve å sette ord på det som skjer.
Det varselet som vedkommende har sendt er svært enkelt å forholde seg til. Dette handler om den generelle pressede arbeidssituasjonen på huset og kjennskap til at det er ytterligere folk i organisasjonen som av den grunn søker seg vekk.
De fleste ledere vil jeg tro ville sette pris på engasjementet for organisasjonens ve og vel som denne varsleren legger for dagen. I dette tilfellet slår «gjengjeldelsen» tilbake på vedkommende før blekket har størknet på varselet. Jeg skal ikke gi meg inn på hva som er sagt i dialogen mellom rådmannen og varsleren, men jeg er helt trygg på at varsleren ikke hadde sendt brev og bedt om avklaring på en rekke spørsmål dersom samtalen ikke hadde avlet disse spørsmålene. Jeg er samtidig helt sikker på at denne samtalen har foregått i en form som er hinsides arbeidsmiljølovens bestemmelser i slike saker.
Jeg har ikke hatt personlig kontakt med varsleren etter at vedkommende forsvant fra Tingvang og gikk ut i sykemelding. Jeg er likevel helt sikker på at vedkommende hadde og fortsatt har et sterkt ønske om å jobbe og tjene vår kommune. Så er vi altså nå vitne til en kommuneledelse som oppkonstruerer en situasjon som er totalt unødvendig og som ytterligere miskrediterer vår organisasjon og med stor risiko for at vi mister ytterligere tankekraft.
Som sykmeldt og kanskje litt ensom med tankene sine er det ikke vanskelig å forstå at vedkommende nå har det særdeles tøft. Eneste «synden» vedkommende har gjort er å målbære de bekymringer mange av oss har for administrasjonen og tjenesteproduksjonen i Øystre Slidre kommune.
Derfor må vi andre på golvet på Tingvang nå faktisk manne oss opp å våge å skrike ut:
«Dere kødder ikke med varsler'n vår!».
Varselet er i bunn og grunn en bekymring omkring den samlede administrasjonen i Øystre Slidre kommune sin evne til å utføre den tjenesteproduksjonen som er forventet av oss.
Formannskapet har hatt samtale med rådmannen i samband med varslingssaka: – Det er ei vanskeleg sak
Det har lenge vært kjent at vi i løpet av de to siste årene ville få relativt mange mellomledere som ville takke av med pensjon eller AFP. Men – vi hadde noen nestorer som med litt karriereplanlegging og stimuli kunne bidratt til kontinuitet på en smidig måte. I stedet opplever vi klønete personalbehandling og kvasiomorganiseringsprosesser som spiller nestorene våre ut over sidelinjen før vi gamle har fått levert våre pensjonssøknader. Nestorene faller fra en etter en og blir nå tatt godt vare på i våre nabokommuner. Da blir det nødvendigvis svært tynt i våre rekker og kommunen må ut på søker’n etter folk.
Vi får inn folk – ja faktisk også dyktige folk! Men det er ferske folk som fort oppdager at det håndverket som skal utføres i en kommune ikke alltid står skrevet i noen lærebok. Lokalkunnskapen tar uansett år å opparbeide. Det er jo disse modige medarbeiderne «varsleren» vår ser kneler under utilbørlig arbeidspress og som ofte bare er en telefon unna en annen jobb med andre premisser.
Nå har vi en rådmann som har full kontroll på informasjonsflyten i kommunen. Videre har vi ett parti med absolutt flertall i kommunestyret. Den politiske debatten er flyttet fra kommunestyresalen til medlemsmøtet i det styrende partiet og mye av det politiske håndverket er flyttet inn i koordineringsmøter mellom ordfører, varaordfører og rådmannen. Vi har fått en allianse som selv definerer sine sannheter.
Det står faktisk for tiden temmelig dårlig til med det kommunale håndverket/tjenesteproduksjonen i Øystre Slidre. Nå skal vi kanskje ikke legge altfor stor vekt på «kommunebarometeret» som Kommunal Rapport publiserer hvert år, men det er nå tross alt det nærmeste vi kommer et Norgesmesterskap i kommunal tjenesteproduksjon. Der er nå tallenes tale svært tydelig på at Øystre Slidre på få år har falt fra å ligge blant landets 10 % beste kommuner å bo i til i år å bli en middelmådig kommune som nr. 228 av landets 354 kommuner.
Varsel mot rådmannen om arbeidstilhøva: – Eg vil svare ut det som har kome, seier Aanestad
Jeg er helt overbevist om at denne dramatiske nedgangen i resultat på kommunebarometeret reflekterer en reell reduksjon i kvaliteten på vår tjenesteproduksjon. Dette tror jeg i stor grad kan tilskrives den uro vi har i organisasjonen, uheldige omorganiseringsprosesser, tap av tankekraft og manglende bevissthet om å sørge for kontinuitet i alle ledd i organisasjonen.
Ikke minst – vi har en rådmann som i stor grad «overskygger» sine mellomledere. Det fører bare til handlingslammelse og demotivasjon som igjen forplanter seg videre nedover i organisasjonen. Dette er dessverre arbeidspremisser som også fort ryktes blant potensielle søkere til jobber i Øystre Slidre.
Dermed greier vi heller ikke å rekruttere de beste hodene hit til vår kommune.
Ordføreren repliserer i avisartikkelen at det er et svært godt arbeidsmiljø på Tingvang.
Ja – vi har et fantastisk arbeidskollegium som vet å ta vare på hverandre uavhengig av det vi står i.
Vi vet vi vil se sola igjen!
PS: For ordens skyld er også dette leserinnlegget å se som et varsel etter arbeidsmiljølovens § 2A.