OSLO: Lokale krefter sto sentralt i prosjektet som ble presentert i ærverdige omgivelser i Oslo i før påske. I koronatider fikk valdrisene imidlertid Målstova på Nasjonalbiblioteket så godt som for seg sjøl under begivenheten i midten av forrige måned. Publikum var henvist til sine egne stuer heime og kan fortsatt benke seg foran skjermen, om de ønsker det. Lanseringsarrangementet foregikk som så mye annet, digitalt, og opptaket ligger fortsatt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider, nb.no.
Viktig i utvelgelsen
Det er ikke hver dag musikkseksjonen i Nasjonalbiblioteket, som Norsk folkemusikksamling siden 2014 har ligget innunder, kan feire plateslipp. Faktisk har det bare skjedd fire ganger tidligere – sist i 2015, «Tølleiv», med en Øystre Slidre-spellemann som fokus og utøver, Torleiv Bolstad. Også denne gangen, når ei plate med feltopptak av langeleikspill utgis, er mye av materialet henta fra Valdres.
Karpe og Kronprinsen kom for å «inspisere» valdrisens arbeid
Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Hans-Hinrich Thedens, har i utvelgelsen av de 42 spora som er tatt med på plata fått god hjelp av folkemusikkarkivar Elisabeth Kværne ved landets eldste regionalarkiv for folkemusikk, Valdres folkemusikkarkiv, ved Valdresmusea på Fagernes. I Norsk folkemusikksamling er det anslagsvis 600-700 langeleikopptak.
«Oftest bare noe en kan drømme om»
En CD-utgivelse av materialet er «oftest noe en bare kan drømme om ved et lite arkiv», påpekte Kværne under plateslippet, som videre betegna prosjektet som «ei flott anledning til å få hjertebarnet langeleiken ut til folket».
– Det å få lov til å løfte fram disse kildene og gi flere muligheten til å få et innblikk i mangfoldet i musikken og bli bedre kjent med menneskene bak – det er ikke bare veldig viktig, men folkeopplysning i aller høyeste grad, sa folkemusikkarkivaren, som i den sammenheng også ytra ønske om at folk skal kjøpe sjølve CD-en og ta tekstheftet i nærmere betraktning, heller enn å bare benytte seg av strømmealternativer, for å lære mer om slåttene, kildene og tradisjonskunnskapen.
– Heldigvis har jeg ei kjerring som er tålmodig
– Det er mye hyggeligere å bli kjent med folk når du har et bilde og et blikk inn i sammenhengen det står i, konstaterte Kværne.
«Likestilt» langeleikplate
Den ferske utgivelsen rommer innspillinger gjort i perioden 1955–1983 i fire ulike tradisjonsområder, Valdres, Hallingdal, Telemark og Gjøvik – med tydelig overvekt fra vårt eget dalføre blant de 30 kjente – og ukjente – langeleikutøverne som er representert på plata, som passende nok har fått navn «Høyre du, mann!».
– Let there be langeleik
– Her handler det om å stoppe opp og ta med seg alle de blomstene som står i veikanten, ikke bare de store kildene vi alle forholder oss til, men også de små vi knapt har hørt om – å kunne gå inn i poesien i spillet til John Hemsing, friskheten i spillet til Mikkel Storeli og Einar Reinton og å høre den grenseløse entusiasmen til Gjøvik-gutta. Det er noe som er litt artig – at det er det like mange karer som kvinnfolk som spiller her, kommenterte Kværne.
Ånon (15) «rocker» ved langeleiktradisjonen
– Det er veldig mange kjerringer vi finner i akrivsamlingene og som aktive utøvere i dag – hvorfor er det så mange menn med på denne plata, undra Knut Aastad Bråten, som leda samtalen på Nasjonalbiblioteket og sjøl står støtt i langeleiktradisjonen.
– Det er representativt for kildene som finnes i Norsk folkemusikksamling. Hvis du går til vårt arkiv på Valdresmusea, vil det være et helt annet forhold – blant 127 kilder, er ikke mange av dem menn, var svaret fra Kværne.
Med gjenklang i samtida
– Kommer fra hode og skrott
Det var på sin side ei lokal, kvinnelig langeleikspiller som under plateslippet sto som representant for utøverne som er med på plata og er blant nålevende kilder, Oddrun Hegge.
Djervt og delikat med djevelsk snert
Instrumentmakeren og langeleiktraktøren vokste opp i en familie med sterkt rotfeste i langeleiktradisjonen, der bestemor Guri Hegge (f. Rudi) var opptatt av å få lært spillet sitt videre. Flere av Oddruns familiemedlemmer med henne, er å høre i opptak på «Høyre du, mann!».
Både Oddrun, søstrene og søskenbarn tok til seg spillet fra bestemora og har i sin tur lært det videre – og gjør fortsatt det. Siden hun sjøl var ung, har kulturskolen tatt over et ansvar tradisjonsbærerne før var aleine om, ga Hegge uttrykk for.
Klangen etter Knut
Viktigst i vår perfeksjonsjaga, digitale samtid, er at man ikke glemmer å videreformidle sjølve følelsen i musikken til unge langeleikspillere – noe gamle feltopptak med nervøse amatører som serverte sine fineste slåtter fra en smått ustemt «leik» ved kjøkkenbordet, tydelig gir eksempel på – var budskapet videre.
– Langeleiken er bare et redskap – musikken kommer fra hode og skrott, sa Hegge.
