VASET: Bård Røine har støl på Vaset, og en stor forkjærlighet for området. De siste årene har han brukt på å tynne ut skog og kratt, og hindre at området gror fullstendig igjen.
– Med årene har det blitt færre beitedyr i kulturlandskapet, og dermed ligger forholdene til rette for attgroing. Dette vises tydelig om man ser på gamle bilder fra stølsområdene. Kulturlandskapet hadde betydelig mindre skog og kratt enn det er i dag, forteller Røine.
Han tror at dersom det ikke skjer en kursendring innen landbruket, og at beitedyra kommer tilbake, vil kampen mot attgroing være en tapt kamp.
«Trur dei at folk vil ha hytter plassert i tjukk granskog – med dårleg utsikt?»
Mista utsikten
– Interessa for å stoppe attgroingen begynte for omkring ti år siden. Jeg satt på selet på stølen og så rett inn i en vegg med kratt og granskog på nedsida av Panoramavegen.
Da landbrukskontoret i Vestre Slidre ga folk lov til å hogge gran gratis, begynte «snøballen å rulle», og siden den tid har det blitt betydelige områder som Bård har rensket opp.
Kommunal støtte
Røine har de siste åra fått et lite tilskudd fra Vestre Slidre kommune, og innenfor de rammene hogger han ned alle den skogen han rekker over i løpet av sommeren.
Noen ganger blir hogginga et underskuddsforetak fordi Røine ønsker å gjøre seg ferdig i området, men tilskuddet fra kommunen ikke dekker hele jobben. Jobben blir likevel fullført.
Attgroinga tek overhand
Røine forteller at han nok ikke hadde hatt mulighet til å gjøre jobben med skogtynning såpass omfattende som det har blitt, hadde det ikke vært for den gode støtta og oppfølginga han har fått fra landbrukskontoret i Vestre Slidre.
En ser godt resultatet av hogginga til Røine i området mellom Panoramavegen og ned mot Vasetstølen. Liv Marit og Gullik Skrindsrud som driver turistbedrifta, får ikke lovprist arbeidet til Røine nok – nå vises Vasetstølen fra Panoramavegen igjen.
– Navnet er jo Panoramavegen
Harald Lasskogen, som driver kolonialbutikk på Vasetsenteret, gjorde et poeng av at nå lever vegen opp til navnet sitt igjen – Panoramavegen.
Før Røine starta med hogginga, var det som å kjøre i en tunnel med vegger av skog som stengte for utsikten. I dag er en god del av denne skogen borte, og folk får se hvor fint det er på Vaset, mener Lasskogen.
Jobber alene
– Jeg har et lite enkeltmannsforetak, Hoggarn på Vaset, og har investert i en del utstyr slik at jobben blir mest mulig effektiv, opplyser Røine.
– Skjønt effektiv – når man på grunn av helsa kun klarer tre til fire timer med arbeid om dagen, sier det seg sjøl at det er begrensa hvor mye en rekker over i løpet av en sommer. Men, det hjelper!
Røine forteller at han opplever mye positiv tilbakemeldinger på jobben han utfører. Både bygdefolk og hyttefolk stopper opp og prater om hvor åpent og fint det har blitt der skogen er blitt tynna ut.
Røine mener at alle hogst av kratt og skog hjelper, og tenker at også andre kunne ta fram motorsaga og bidra til å åpne opp igjen kulturlandskapet.
Han understreker at det er en selvfølge at folk tar kontakt med grunneier, slik at en unngår krangel og misforståelser om hvor det kan hogges.
Geitene til Karoline og Steffen skal på jobb for løypelaget – skal redde løypenettet i området fra gjengroing
Positiv respons
– Folk som har hatt hytte i området i lang tid forteller at de plutselig har fått øye på andre hytter som de ikke ante eksisterte, og mange er glade for å ha fått utsikt ned til Vasetvatnet i stedet for å stirre rett inn i en vegg med lauvkratt og granskog, forteller Røine.
Sjøl har han også stor nytte av jobben han har fått utført. Da han begynte å hogge, så han kun ned over Panoramavegen fra selet på stølen.
I dag ser han både ned på Vasetvatnet og vestover mot Murkelia og fjella i vest som for eksempel Grønsennknippa.
Tregrensa klatrer
– Jeg har sett på bilder fra omkring 40 år tilbake, da var det granskog opp mot 700 meter over havet. I dag står granskogen nesten oppe på Ålfjell, i alle fall godt over 1000 meter over havet. Det vil si at skogen har krøpet oppover med mer enn 300 meter på denne tida, forteller Røine.
Anne Mari Mørstad på landbrukskontoret i Vestre Slidre forteller at Bård Røine og arbeidet hans har en positiv påvirkning, og at han er viktig for nærmiljøet på Vaset.
– Der Røine har tynna ut skogen, blir det åpent og trivelig. Graset vokser fram igjen når skog og kratt blir fjerna, og krøtter trives på de områdene der skogen er borte, opplyser Mørstad.
Ekteparet ser nye inntektsmuligheter med arbeidet som nå er satt i gang: – Kan du bruke dem til landskapspleie og involvere hyttefolket, har du kommet langt
Offentlige midler
Mørstad forteller at Stølsvidda har kommet inn under ordningen «utvalgte kulturlandskap». En del kommuner i landet har fått utdelt midler slik at de kan ta vare på det unike stølsområdet.
I alt har prosjektet mottatt 1,4 millioner kroner, midler som er øremerka til stølsvidda, og en liten del av dette blir brukt på for jobben Røine gjør med å få fram igjen kulturlandskapet på Vaset.
Mørstad opplyser at området består av i hovedsak to sameier i Nord-Aurdal, Ulnes og Svennes sameie, og Vestre Slidre statsallmening.
Det er mellom 550-600 landbrukseigedommer som har bruksberettigheter i området, dette gjelder i hovedsak støling og beiterett, og området er et typisk sæterlandskap.
Hytter som tidlegare hadde utsikt, er innhenta av vier og bjørkeskog, stigar og kulturlandskap veks att og blir «borte»
Tiltaksplan for området
Mørstad forteller videre at landbrukskontoret i Vestre Slidre har sammen med Vestre Slidre statsallmenning og Ulnes og Svennes sameige laget en tiltaksplan, der blant annet aktiv støling og mjølkekyr blir prioritert.
Aktivitet på stølene er viktig slik at stølsvidda blir et attraktivt område både å utnytte og å frekventere. Dette er grunnen til at de har leid inn Røine til å åpne opp kulturlandskapet til det beste for både folk og fe.
– Krøtter trives i åpent landskap. Det viser seg at når skogen blir borte, gror graset fram og både krøtter og hyttefolk trives i et åpnere landskap, dette har blitt en vinn-vinn-situasjon, forteller Mørstad.
Men hun understreker at det er en balansegang, man bør ikke rydde større områder enn at man klarer å holde skog og kratt borte.
– Attgroing skjer fort, så det er viktig å sette på beitedyr på disse områdene – forskjellige beitedyr – denne sambeitinga hjelper til å holde landskapet åpent for framtida, mener Mørstad.