Frisk landbrukssatsing i Åsli

Kyrne var litt skeptiske til det nye fjøset. Men alle kom på plass i romjula.

Kyrne var litt skeptiske til det nye fjøset. Men alle kom på plass i romjula. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I disse dager ferdigstilles kaldfjøs med 24 båsplasser, sjuke- og kalvebinger samt teknisk rom.

DEL

HEDALEN: – Jeg har i flere år hatt en drøm om å få til en slikt fjøs, forteller 55 år gamle Birger Åsheim. Fjøsen gir plass til ammekyr. I tillegg har han inntekt av flere brøyteoppdrag vinterstid.

– Det går fint å kombinere disse jobbene, sier han.

Flere lokale entreprenører

Det er Fekjær bygg AS ved Tor Einar Fekjær som har prosjektert, tegnet og bygd den nye fjøsen på ca. 300 kvadratmeter. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge, og byggestarten skjedde i juni 2017.

Øyvind Jordet sørget for tomtearbeider. Tommy Brenden bisto da golv skulle støpes. Det er også bygd gjødselslager på 500 kubikkmeter i tillegg til selve kaldfjøset. Kostnadsrammen på byggeprosjektet er to millioner kroner.

Store og hardføre kjøttfe

– Det er franske ammekyr av typen Limousin og Charolais Åsheim satser på. Disse dyrene har tjukk pels og kan gå ute store deler av året. De liker å ligge i ly når været er rufsete, men trenger ikke isolert fjøs. Livvekten på okser kan bli hele 1500 kg. Kyrne er noe mindre med livvekt opp mot tonnet. Slaktevekta er 53–60 prosent av livvekta.

Denne vinteren har Åsheim 11 ammekyr og 17 ungdyr.

Denne vinteren har Åsheim 11 ammekyr og 17 ungdyr. Foto:

Leieslått

Garden til Åsheim har lite innmark, og denne brukes i stor grad til beiting. Han leier derfor ca. 150 dekar av andre, og her henter han rundballeforet dyrene trenger.

– Oksene får fire kilo kraftfor daglig. Det er viktig å passe på at alle dyrene får nok mineraler. Det forebygger sykdommer, sier Åsheim.

Limousin

  • Rasen stammer fra den franske regionen Limousin. Det påstås at den kan spores 16 000 år tilbake til hulemalerier. Stambok for rasen ble etablert i 1866. Til Norge kom rasen første gang på begynnelsen av 70-tallet.
  • Dagens populasjon stammer imidlertid fra import som startet i 1992. I 2007 ble det inseminert 3 500 kyr med Limousin gjennom Geno. (Wikipedia)

Charolais

  • Charolais ble introdusert i Norge på 1960-tallet, og er nå den mest populære kjøttferasen i landet.
  • Gjennom semintjenesten (Geno) har den lenge vært tilgjengelig for norske bønder. (Wikipedia)

Se flere bilder på hedalen.no.

Artikkeltags